Hvordan kan jeg få livet tilbake etter covid?

Hei kjære deg!

Så vondt at du føler du har mistet så mye under og etter covid. Det er mange som strever med å finne tilbake til sin normale hverdag og du er ikke alene om det om det kan være en trøst for deg å tenke på.

Det å sørge over at du føler du har mistet faren din er en normal reaksjon. Det høres ut som han strever og kanskje har hatt nok med seg selv og kanskje han ikke helt forstår hvor mye du savner han.

Når vi går med mye tanker og følelser for oss selv så er det ikke uvanlig at tanker vokser og det blir tilslutt vanskelig å finne gode løsninger eller se for seg at noe kan endre seg og bli bra igjen.

Vi vet at selvmordstanker er et symptom og ett uttrykk for at kan har det vanskelig inni seg. Ofte betyr selvmordstanker at man vil at det som er vondt og vanskelig skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Kan det være slik for deg tror du? At dine tanker er et uttrykk for smerte og savn som du har holdt for deg selv alt for lenge?

Du trenger ikke dø - det er hjelp å få og du trenger ikke fikse alt helt alene.

Mitt beste råd til deg er å snakke med noen. Har du noen du kan snakke med? Kan du si til faren din at du savner han og at du føler han har glemt deg? Ofte så kan det hjelpe å våge og si det vi føler og tenker. Da kan andre få mulighet til forstå oss bedre og også bli bevisst på at det er noe som kan endres på.

En som er deprimert er ofte negativ overfor seg selv og kan føle seg mislykket og tro at det er best for alle at man trekker seg unna. Kanskje det er slik faren din har tenkt? Jeg vet jo ikke men det er slik en depresjon kan oppleves for den som har det. Det handler jo da ikke om at han ikke er glad i deg men at han har en sykdom som gjør at han har det vondt inni seg.

Du har helt sikkert ikke mistet han selv om det føles slik.

Videre er det slik at når vi har vært i et nedstengt samfunn over tid så må vi øve oss på å komme tilbake til en hverdag slik den var før. Husker du noe du har gjort før covid som du kan fortsette å gjøre nå?

Jeg vil også oppfordre deg til å be om samtaler hos helsesykepleier på skole eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du si det du sier til oss.

Det hjelper å dele tankene sine med noen og ha noen som kan støtte og heie på oss.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Du er god som gull og jeg vil minne deg på at selv om det er vondt og vanskelig nå så vil det ikke alltid være slik.

God klem til deg!

Hilsen psykiatrisk sykepleier