Sliter hjemme hos far og har selvmordstanker

Kjære deg, det er trist å høre at du har det så vanskelig og at du føler at ting ikke blir bedre. Jeg blir også bekymret for deg når du forteller om selvmordstankene dine.

Det høres ut som du ikke har det noe bra hjemme hos faren din på grunn av samboeren hans, men at du også strever på andre områder i livet.

Du skriver ikke noe om du bor noe sammen med mor, og om du har det bedre der? Hvis du har det bedre hos mor, tenker jeg at du og søsteren din bør være mer hos henne.

Jeg vil at du skal vite at det ikke er uvanlig å ha selvmordstanker når man sliter med vanskelige følelser og tanker, og alt føles håpløst. Men heldigvis er det sjeldent at man handler på disse tankene. Men de er som regel tegn på at man trenger hjelp fra andre til å finne en vei ut av det som er vanskelig.

Det kan være vanskelig å se noe vei ut av vanskene sine når man kjenner på mye håpløshet, og da trenger man gjerne hjelp fra andre. Har du fortalt noen voksne om selvmordstankene dine og hvor vanskelig du har det? Jeg synes det er viktig at du sier ifra til foreldrene dine eller noen andre voksne du stoler på. Hvis det er vanskelig å fortelle det direkte, kan du vise dem hva du har skrevet inn til oss, så vil de vite en del om hvordan du har.

Du kan også gå til helsesykepleier på skolen eller helsestasjon, de har masse erfaring med å snakke med unge som strever.

Hvis du føler du er i akutt fare for å ta livet ditt må du ringe 113 så du kan få hjelp med en gang.

Til slutt har jeg har lyst til å si til deg at når man har det som mørkest kan det være vanskelig å se noe lys i fremtiden, og man kan føle at alt er håpløst. Men jeg er sikker på at du kan finne ut av problemene du strever med og komme deg gjennom dette.

Håper noe av dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen spesialist i psykisk helse.