Jeg føler jeg har vært i et mareritt som har vart i flere år
Jente, 17
Hei. Har hatt 3 jævlige år. Generalisert Angst, sosial angst, dystemi. Prøver å få terapi, men de er så treige at jeg må fikse dette selv. Problemet mitt er at jeg har overbevist meg selv om at livet mitt suger i alle situasjoner. Har sagt ja til alt, blitt med på ting, ferier, men jeg har en annen oppfatning av verden nå. Ingenting hjelper. Ingenting kommer til å hjelpe. Jeg er fanget for alltid. JEG VIL SÅ HARDT FÅ ET BRA LIV, men jeg har gitt litt opp. Lurer på hvordan man kan redusere IQ. Har fortalt mamma og pappa, men de sier at det ikke er et alternativ. Er redd for at jeg ikke klarer å holde ut i flere år og at jeg vil ende det alt. PLIS fortell meg at det finnes en måte å redusere IQen på. Dummere folk lever bedre. Målte på BUP og fant ut at jeg hadde svært høy IQ. Jeg orker ikke å ha det sånt lenger. Jeg føler bare at jeg hat hvert i et mareritt som har vart i flere år. Kommer jeg aldri til å våkne?
Svar
Hei,
Så leit at du har det så vanskelig og har strevd over lang tid. Jeg skjønner på det du skriver og måten du skriver på at du kjenner på håpløshet og er sliten.
Da er det viktig for meg å si at du ikke trenge å ha det som dette for alltid, selv om det kjennes sånn ut.
Jeg ser for meg at det kan være vanskelig for deg å tro på nå, spesielt siden du har slitt over år, men det er likevel sant.
Livet endrer seg hele tiden, heldigvis. Selv om du har hatt det vanskelig over flere år, så vil jeg tro at det ikke har vært helt likt hele tiden likevel.
Hvis du tenker tilbake så har det nok vært noen endringer opp og ned.
Når vi får det vanskelig og blir triste blir vi bedre på å tenke på triste og vanskelige ting, enn på de gode og håpefulle.
I tillegg har vi mennesker en tendens til å tro veldig på tankene våre, så om vi tenker at noe er håpløst så tror vi at det er håpløst.
Men sannheten er at tanker er noe som kommer og går, og tankene våre vet ikke noe mer om fremtiden enn vi gjøre.
Når du tenker at ingenting kommer til å endre seg så er det ikke sånn at det er sannheten, det er bare tanker du får.
Jeg tror det er viktig at du forteller de du snakker med, både familie og behandlere, hvordan du tenker om dette.
For eksempel kan det være nyttig å vise det du har skrevet her. Selv om du har snakket med dem om det før. Det kan være det er nyttig med noen endringer i behandlingen din, for eksempel, om du opplever det som skjer nå ikke nytter.
Når det gjelder IQ er jeg enig med foreldrene dine i at dette ikke er et alternativ. Det er heller ikke sånn at det nødvendigvis hadde hjulpet deg til å få det bedre nå.
Når vi får det veldig vanskelig kan vi bli desperate etter løsninger som kan få oss raskt over i noe annet, men dette handler om følelser og opplevelser som du har og bærer med deg.
Du er nødt til å jobbe med å løse det som er vanskelig, ikke håpe at det vanskelige går over ved å løse noe helt annet.
Det er heller ikke sånn at det finnes noen behandling for å endre IQ. Det er ikke noe vi gjør.
Det er heller ikke riktig at de som har lav eller lavere IQ ikke strever psykisk.
Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre og at du snakker med de rundt deg.
Vennlig hilsen psykolog
ung.no
Besvart: 31.8.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

