Føler alt hadde vært bedre om jeg var tynnere

Hei,

Så bra du skriver til oss når du har det så vondt og vanskelig. Det er kjempeviktig å si i fra til noen når det kjennes ut som du beskriver her.

Det er ingen som hadde hatt det bedre av at du døde. Det at du tenker det handler om at du har det veldig vondt og vanskelig og tenker veldig mørke tanker. Det er ikke sannheten.

Vi mennesker kan fort tro veldig på det vi tenker, og så får vi veldig skumle og triste tanker når vi er redde og triste. Det kan bli en kjip kombinasjon.

Når det blir såpass vondt og vanskelig for deg at du har gått opp i vekt så er det nok sånn at dette handler om dypere følelser om deg selv enn bare hvor mye du veier.

Det å være glad i seg selv og ha god selvfølelse er viktig og fint, uansett hva du veier og om kroppen din endrer seg.

Noen ganger kan det bli vanskeligere med store forandringer i og med kroppen, men jeg tenker det handler om flere ting når det blir så vanskelig som dette.

Jeg tror deg når du sier at du kjente deg bedre når du gikk ned i vekt, men når det blir såpass vanskelig for deg å gå noe opp i vekt så betyr nok det at det er flere ting å få hjelp med her.

For det er ikke sånn at du har verdi fordi eller hvis du er tynn. Mennesker, inkludert deg, har verdi bare fordi de er seg selv.

Jeg tror det er det folk mener når de sier til deg at det ikke hadde hjulpet å bare gå ned i vekt. At det også er viktig at du får hjelp til å jobbe med å være glad i og like deg selv uavhengig av hva du veier.

Du skriver også at du har vært på institusjon og har hatt det veldig vanskelig over lengre tid, så da vet du kanskje det også, at det kan kreve en del jobbing for å få det bedre.

Men om du har fått det bedre, så vet du også at det er mulig å få hjelp og få det annerledes.

Kanskje det at du blir sint på andre er det som dytter dem vekk, heller enn at de har perfekte liv? Det er lett å tenke at andre har det mye bedre enn oss, når sannheten er at de fleste har kompliserte liv.

Kanskje det er mulig å si litt om hvorfor du egentlig blir sint sånn at du kan komme forbi det og få fortalt hvordan du har det? Har du noen du kan snakke med om dette?

Det at du får selvmordstanker igjen og tenker så mørkt som du sier, tyder på at du trenger hjelp fra noen tenker jeg, og ikke burde sitte alene med dette.

Du kan snakke med venner og familie, eller kanskje ta kontakt med fastlegen din eller noen på helsestasjon for ungdom? Det er i alle fall viktig å ikke late som alt er bra når det ikke er det.

Det er ingenting som er håpløst, selv om det kjennes sånn ut. Det er viktig å huske på. Og så er det viktig å snakke med noen når det blir så mørkt som du beskriver her.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og ønsker deg lykke til videre. Jeg heier på deg!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no