Angrer på at jeg kastet gode minner fra jeg var barn

Hallo, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette på, men ca får 4/5 år siden så gikk jeg gjennom hele rommet mitt og kastet alt jeg ikke brukte mere i en stor plastikk pose. Og da kastet jeg masse jeg aldri brukte lengere og masse ting som jeg syntes var barnslig. Mamma sa hun skulle gå i gjennom alt før det gikk på dynga men hun glemte det helt bort og noen dager senere hadde pappa kastet posen på dynga fordi han var lei av at den stod i gangen. Idet han sa at han hadde vært å kastet den ble det et synk i magen min. Fordi jeg håpet litt på at mamma skulle gå igjennom den. I ettertid har jeg angret på at jeg kastet så mye ting fordi oppi posen kastet jeg en sånn bokstav som pleide å henge på døren min. Som symboliserer at det er mitt rom. Og den fikk jeg som baby av mamma og pappa. Og alle de andre søsknene mine har også en sånn. Og jeg angrer så mye at jeg gråter. Mamma sa det ikke gjorde noe. Jeg angrer veldig og vet ikke va jeg skal gjøre. Bokstaven var rosa med krone på