De sier at jeg lyver når jeg ikke gjør det, og ingen hjelper meg.

Hei du!

Jeg skjønner godt at du blir fortvilet når du opplever at du prøver å stoppe en diskusjon, men blir beskylt for å være kranglete og vanskelig. Du kjenner deg nok urettferdig behandlet, mamma blander seg inn og tar parti for pappa. Ut fra det du skriver, så er det pappaen din som lyver når han sier at du ikke "ba om blanke ark".

Du skriver at ingen hjelper deg når det blir sånn. Det høres ut som om du kan kjenne deg ganske alene i familien når det blir på denne måten? Det er en vond følelse.

Hadde det vært mulig å snakke med mamma om dette? Du trenger ikke gå inn i hvem som sa hva og hvem som har rett, men fortelle hvor vondt det er når de begge er imot deg og ikke vil høre. Ofte er det lettere for mennesker å ta imot det som handler om følelser enn å diskutere sak.

Det er ikke til å unngå at det blir krangler og diskusjoner i en familie. Det viktigste er ofte hvordan man rydder opp, blir venner og legger det bak seg. Da må begge parter ta ansvar for eget bidrag. Her høres det ut som om din pappa har litt å gå på når han legger hele ansvaret på deg.

Dersom det ikke går an å snakke med mamma (eller pappa) om dette, så kan du kanskje sende dem en melding eller mail hvor du forklarer? Du kan også viser dem det du har skrevet hit og svaret mitt.

Jeg håper det ordner seg, at du når inn til foreldrene dine og slipper å kjenne deg så alene framover.