Jeg krangler mye med mamma og trenger noen å snakke med

Jente, 13

Hei jeg krangler mye med mamma og lurer på om jeg kan få tips til noen jeg kan snakke med som ikke er i familen. Så jeg sliter med og gå på skolen og var dere ikke på 1-2 måneder så for ikke så lenge siden prøvde jeg en gang 15 min og følte så mye ubehag att jeg ikke klarte noen ting annent er og spille resten av dagen.dette ubehaget forstår ikke mamma eller noen men hun gir meg skjærmtid eller klager over alt i livet hennes vis jeg ikke går på skolen,så hun truer med att mamma og pappa skal bli skilt eller att jeg skal på foster hjem og leve livet hun aldri kan gi meg.så grunnen til att jeg ikke kan gå på skolen er fordi att 1:bussen/bybanen er altfor mye ubehag 2:fordi att jeg ikke har noen venner som vil på besøk til meg fordi att vi har lite stygt hus.jeg har prøvd og forklare til mamma men hun mener jeg bare aldri aksepterer at sånn er livet nå er krangelen gått så langt at mamma gikk ut av huset og pappa er på jobb og jeg er redd hun ikke kommer hjem igjen hva kan jeg gjøre?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Jeg forstår at det er fortvilende når relasjonen til mamma har blitt så konfliktfylt. Det er vondt å ikke føle at noen forstår og støtter deg.

Jeg tror at mammaen din og familien din ønsker det beste for deg, men vet ikke hvordan de skal håndtere ditt skolefravær - annet enn med trusler.

Det er jo sånn, at jo lenger du er borte fra skolen, jo høyere blir terskelen for å komme tilbake.

Det er forståelig at du ønsker å unngå ubehaget ved å være på skolen og ta bussen/bybanen, fordi det ligger i vår natur å unngå ubehag. Samtidig så vil den unngåelsen skape enda større problemer for deg i fremtiden, og dette vet foreldrene dine, det er derfor de er så fortvilet.

Frykten som holder deg borte fra å ta bussen og gå på skolen, er jo en falsk frykt. Grunnen til det, er fordi bussen og skolen er jo i bunn og grunn ikke farlig. Det er derfor det er så utrolig viktig at du overkommer denne urimelige og falske frykten sånn at den ikke blir en belastning for deg nå og i fremtiden.

Så jeg vil sterkt anbefale deg å forsøke å ikke lytte så mye til hodet og kroppen når du står opp om morgenen og skal til skolen. Pust rolig og gi deg selv oppmuntrende ord om at "dette klarer jeg, det er ikke farlig..." og gå inn i situasjonen med en tanke om at du mestrer. Smil og si hei til de du møter og du vil merke at det kan skje positive ting.

Når du er på skolen, så kan du snakke med helsesykepleier, sosiallærer, rådgiver, lærer eller andre voksne som er vant til å snakke med ungdom. Du kan også oppsøke helsestasjon for ungdom i den kommunen du bor i.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 1.12.2024