Beskriver noe som kan minne om panikkangst.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg kan ikke diagnostisere deg her over nettet da dette mediet ikke er egnet for det, men ut fra du forteller om det du sliter med kan jeg si at det du sliter med kan minne om det som kalles for panikkangst. Jeg skal fortelle deg litt mer om angst og panikkangst og komme med noen råd til deg.

Angstanfall, også kalt panikkangst og panikkanfall, kan oppleves svært skremmende. Anfallet varer ofte kun noen minutter og er helt ufarlig. Særlig første gang det skjer, er man gjerne redd for at det dreier seg om alvorlig hjerte- eller lungesykdom og mange er redde for at de kommer til å dø. Men alle er ikke redde for å dø. Det finnes heldigvis god behandling for lidelsen.

Et angstanfall kommer gjerne helt uten forvarsel med plutselig innsettende hjertebank, smerter i brystet og følelsen av å ikke få puste. Dette gjerne samtidig som man føler intens frykt og panikk. Man kan oppleve å bli svimmel, få vondt i magen og hodepine. Ofte varer et slikt anfall noen minutter, men det kan også vare i opptil en time. Det varierer fra person til person hvilke av symptomene som dominerer og hvor lenge det varer.

I et slikt angstanfall er det mange som begynner å hyperventilere, det vil si puste raskt og overfladisk. Det som skjer når man puster slik er at man puster ut for mye karbondioksid. Når man hyperventilerer kan man oppleve å få øresus, prikking i ansiktet, i fingre og tær og svimmelhet. Man er kanskje ikke engang klar over at man hyperventilerer.

Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Det er ikke farlig og det går over av seg selv. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Førstehjelp mot panikk:
Panikkanfall varer gjerne i maks 10-20 minutter. Du kan få åndenød og hjertebank, begynne å svette eller skjelve. Legene har ingen medisinsk forklaring på fenomenet. Fysisk sett er alt i orden. Panikkangst handler om redselen for å bli redd.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Snakk med noen voksne om det du sliter med. Snakk med dine foreldre, fastlegen din og helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Jeg legger ved noen artikler her til deg. Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no