Vanskelig forhold til bror, kan ikke huske sist jeg ga han klem

Hei

Jeg forstår veldig godt at det er vondt for deg når broren din behandler deg slik du forteller om her. Enten krangler han med deg og slår, eller så tar han helt avstand fra deg. Jeg vil tippe at begge deler er vondt, på hver sin måte. 

Når det har vært slik som dette i mange år er det jo ikke rart at også du trekker deg tilbake. Det er naturlig å beskytte seg fra å bli såra - både fysisk og psykisk, ved å slutte å gi klemmer eller si fine ting, det er akkurat som man lærer seg til å klare seg uten den nærheten for å overleve i familien. Men over tid blir det jo vondt og man kan ødelegge et fint søskenforhold. Derfor er det fint og viktig at du tar tak i dette.

Du setter ord på at du savner nærheten til broren din! Jeg skulle ønske du og broren din kunne fått et bedre forhold fremover. Man trenger selvsagt ikke være bestevenner hele tiden men man må kunne behandle hverandre med respekt, og kjenne at man kan klare å bo under samme tak. Det bør i alle fall ikke være slik at man blir utsatt for vold av, eller er redd for et søsken.

Jeg tenker at det å få til en endring i relasjonen mellom deg og broren din faktisk aller mest er foreldrene dine sitt ansvar. Vet de hvordan du føler det når det gjelder broren din? Du må fortelle det til dem, det er viktig at de vet det. Du bør snakke med dem første gang når dere er alene, og broren din ikke er der.

Forbered foreldrene dine på at du vil snakke om noe som er litt vanskelig for deg. Be dem lytte til deg uten å avbryte. Forsøk så å komme med konkrete eksempler på situasjoner der du opplever at det blir vanskelig mellom deg og broren din. Er det episoder der han har skadet deg fysisk eller sagt ting som har fått deg til å tenke at han hater deg? Fortell om de episodene, så nøytralt du klarer. Fortell hva som ble sagt/hva som skjedde og hvordan det da føles for deg. Kanskje ble du redd? såra? irritert? lei deg? følte deg oversett? Man kan ha mange følelser på en gang. Sett ord på dem til foreldrene dine slik at de skjønner hvordan det er å være deg og slik at de skjønner alvoret.

Det er foreldrene dine som må hjelpe til med å løse situasjonen. Hva tror du kunne hjelpe? Du kan fortelle dem hva du ønsker. For eksempel kan du be om at foreldrene dine tar en alvorsprat med broren din for deg - eller sammen med deg - slik at han forstår at måten han er på mot deg er ødeleggende og at det ikke kan fortsette. Han må skjønne at du faktisk er redd for han. Foreldrene dine har ansvar for å beskytte deg mot vold, og du kan be dem følge godt med når dere to er sammen. Kanskje bør du ikke være alene med broren din i tiden fremover, hvis du fortsetter å være redd for at han skal slå eller si hatefulle ting til deg.

Hvis det føles trygt bør du også fortelle broren din at du gjerne vil ha bedre kontakt med han. Du kan si rett ut at du savner at dere to har det fint sammen og at det er viktig for deg. Vær så ærlig og åpen du klarer, selv om det er vanskelig. Hvis det er vanskelig å si det så hva med å skrive det til han i en sms/et brev/mail?

Jeg kan også trøste deg med at mange søsken får et nærere forhold når de blir ennå eldre. De får lettere for å prate sammen uten at det blir kleint og de er mer "på plass" i seg selv. Hvis broren din også er midt i puberteten nå så har han det nok strevsomt med seg selv og følelsene sine fra før av. Det kan hende at det skjærer seg mellom akkurat dere to nå på grunn av kontrasten i alder/kjønn/interesser, men at det kan endre seg over tid. Kanskje det roer seg og dere får et nærere forhold når broren din blir mer moden? 

Husk også at du kan snakke med andre om det du føler på. Kanskje har du venner som har søsken og som kjenner seg igjen i det du opplever nå? Snakk med dem og del erfaringer.

Jeg håper dette ga deg noen ideer og tips. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige ting, og om søskenkrangling. Les dem gjerne. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten