Tror jeg har tics. Hva gjør jeg?

Jente, 13

Jeg har hatt rykninger/tics i flere år, og jeg tror det er tics. Foreldrene mine sier det er uvaner og jeg må slutte. Jeg kan ikke kontrollere det og i det siste har det vært mye verre en før. Jeg må ofte gjenta ting i hodet mitt mens jeg dytter hodet frem. Og jeg har maange andre tics som er vanlige. Jeg har ett tic når jeg åpner øynene skikkelig flere ganger. Når mamma ser meg gjøre det ler hun av meg og etterligner meg. Jeg vil snakke med noen og finne ut om det er tics evt få hjelp. Det ser utrolig dumt ut når det skjer. Jeg ticser mest på skolen og når jeg spiller. Når jeg er distrahert skjer det ikke ofte. Når jeg spiller klarer jeg det nesten ikke fordi jeg blir helt gsl i hodet av at jeg nynner og je må blinke etter hver beat og jeg klarer det ikke. Jeg snakker inni hodet mitt veldig veldig ofte og jeg må ta hodet frem etter mange ord, spesielt når jeg er alene. Jeg har mange flere rykninger enn beskrevet her. Hva gjør jeg? Foreldrene mine hadde ikke hørt på. Jeg er veldig flau

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint du tar kontakt med oss. Jeg kan dessverre ikke vurdere akkurat hva dette er ut fra en melding. Men dersom det plager deg i hverdagen anbefaler jeg at du tar kontakt med fagpersoner. I dag finnes det nemlig god hjelp å få. Å føle seg usikker eller økt stress kan gjøre at en blir mer plaget. Fagpersonene kan også hjelpe deg snakke med foreldrene dine.

Viktig at du snakker med noen om hvordan du har det. Å snakke om vonde tanker og følelser gjør at en får bedre oversikt. Det gir også mulighet til å få innspill og nye måter å se ting på. Har du noen andre voksne du stoler på? En trenger ekstra omsorg, kjærlighet og støtte når en har det vanskelig.

Jeg anbefaler deg ta kontakt med fagpersoner. Fastlege, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom har god kompetanse til å hjelpe deg. Her kan du få en vurdering av din situasjon og hva du trenger av hjelp videre. Det er viktig du forteller i hvor mye dette påvirker deg i hverdagen. Hvis du synes det er vanskelig å snakke kan du skrive. Kanskje kan du vise denne meldingen. Du beskriver veldig godt hvordan du har det her. Om du trenger det kan du få henvisning videre til Psykologisk behandling for barn og unge (BUP). BUP er de som utreder for dette.

Jeg har lagt ved noen artikler du kan se på. Sender deg masser av tanker og klemmer. Ta godt vare på deg selv!

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 29.4.2021

Oppdatert: 29.4.2021