Bør jeg si ifra til psykolog om selvskading, er det noe galt med meg?

Jente, 15

Hei! Jeg har nylig sagt ifra om min spiseforstyrrelse. Mamma ble veldig sint og vi kranglet masse, men jeg skjønte at det bare var fordi hun var bekymret. Jeg skal få snakke med skolepsykolog og har også time hos fastlegen. Jeg har også drevet litt med selvskading og vet ikke om det er nødvendig å si ifra. Jeg vil ikke at mamma skal bli like sint igjen for hun kan iblant si masse slemme ting. Jeg driver ikke med selvskading fordi jeg vil dø, men fordi jeg bare var veldig lei og sliten og endte opp med å kutte meg selv. Er det nødvendig å si ifra om det også? Er det noe galt med meg siden jeg må snakke med psykolog. Jeg føler at det er det hvertfall hvis jeg ender opp på BUP.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du fortalte moren din om spiseforstyrrelsen. Det er viktig at hun vet at du strever slik at hun kan hjelpe og støtte deg.

Det er en ganske normal reaksjon at bekymrede og redde foreldre blir sinte. Heldigvis går dette over og de blir mer hjelpsomme når de får roet seg ned.

Jeg anbefaler deg å fortelle alt til psykologen. Det er veldig viktig at psykologen får en oversikt og et helt bilde på hvordan du har det.

Det er lett å tenke at det er noe galt med seg selv når man trenger hjelp. Slik er det ikke. Du har vanskelige tanker og følelser som du trenger hjelp til å håndtere. Mange ungdommer har vanskelige tanker og følelser og da er det viktig søke hjelp. Vi er heldige i Norge som har skolepsykolog og BUP. Da kan ungdommer få raskt hjelp når de strever.

Om du skal behandles for spiseforstyrrelse har du krav på å få behandling sammen foreldrene dine. Jeg legger ved en artikkel du kan lese om det. Les den gjerne sammen moren din.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 3.5.2021

Oppdatert: 3.5.2021