Det gjør meg ukomfortabel og lei at pappa har lest journalen min på BUP.

Hei

Jeg forstår at du har det vanskelig og kjenner deg ukomfortabel og lei om du har alle disse tankene rundt det faktum at din pappa har lest i din journal på BUP. Og om han er mye av grunnen til at du har problemer, forstår jeg at det er ekstra vanskelig for deg. 

Men det er bra at du kjenner deg tryggere nå, når du selv kan bestemme hvem som skal ha tilgang til å lese din journal. Og jeg håper du fortsatt få god hjelp for dine vansker.

Jeg vil anbefale deg å forsøke å finne en bedre måte å tenke om det fakta at pappa har lest din journal da du var 13 år. Om du klarer å finne en måte å tenke om det som ikke gjør deg like lei og ukomfortabel, få du det bedre.

Det er nemlig veldig vanlig at foreldre får og skal ha innsyn i behandlingen til barn på 13 år. Grunnen til dette, er at foreldrene må jo vite hva de skal gjøre annerledes om de skal være til hjelp for barnet. Foreldre trenger også råd og hjelp når barnet deres har det vanskelig. 

Det er også lurt å bestemme seg for at å gruble og tenke på dette ikke er nyttig for deg og at det bør du unngå mest mulig, for du få jo ikke gjort noe med det. Så forsøk å avlede deg selv og gjør noe annet om og når du overmannes av slike tanker som gjør deg ukomfortabel og lei.

I tillegg vil jeg anbefale deg å snakke med din behandler om dette, slik at dere sammen kan finne ut hva du kan gjøre og tenke om det som faktisk har skjedd. 

For det kan jo tenkes at din pappa ønsket å vite og forstå hva som var galt og finne ut om det var noe han kunne gjøre annerledes for at du skulle få det bedre? Dessuten er det foreldrene dine som har ansvaret for deg og som tilbringer mesteparten av tiden sammen med deg. Om dere har vansker for å snakke sammen, eller ikke klarer å forstå hverandre, er dette kanskje din fars måte å forsøke å forstå? Du sier at han vil ha kontroll, men kontroll på hva? Kanskje han var redd og bekymret og trengte kontroll over egen følelser?

Hva med å forsøke å spørre ham om hvorfor han leste journalen og om han syntes at det var til hjelp for ham å forstå hva du virkelig slet med da du har 13 år. Kanskje du får et svar som kan være til hjelp for deg?

For hvis du kan finne noen måter å forklare hans motiv for å ville lese din journal, som handler mer om at han vil forsøke å gjøre ting bedre for deg, kan det hjelpe litt på de følelsene du kjenner på. 

Jeg synes, som sagt, at du også skal drøfte dette spørsmålet sammen med din behandler på BUP, slik at dere sammen kan finne en måte å tenke om dette som gjør at du kan legge det til siden og unngå å bruke for mye tid på det. For jeg er sikker på at du har andre og bedre ting du bør bruke tankekraften din på? Nemlig ting ved deg selv og livet ditt som du kan gjøre noe med. 

Om du ikke går i behandling nå og har en terapeut, vil jeg anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen om dette. Hun snakker ofte med unge som har det vanskelig i forholdet til sine foreldre. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no