Jeg har hatt ganske mange selvmordstanker i det siste. Hvordan unngå det?

Hei, gutt på 13 år!

Det høres ikke ut som du har det noe bra. Det er alvorlig at du har så mye selvmordstanker og spesielt at du lurer på om du ikke kommer til å skrive noe mer. Dette får meg til å bli bekymret for deg. 

Jeg tenker at du har kommet inn i et vanskelig spor med tunge tanker og tunge følelser. Jeg vet ikke hva det er som får deg til å føle at andre ikke respekterer deg som før. Om det er noe som har skjedd eller om det er situasjonen du er i med de vonde tankene som får deg til å føle deg slik kommer ikke frem. Det kan kanskje hende at du har det så vanskelig med deg selv nå at du tenker at andre tenker annerledes om deg enn de kanskje gjør. Du sier også at du føler deg feit og det høres dermed ut som forholdet ditt til deg selv er komplisert nå. 

Jeg tror det er best at du ber om hjelp så fort som mulig. Du skal ikke gå å bære på alt dette alene. Det at du har mye selvmordstanker er alvorlig og tungt å bære på. Ofte handler det ikke om at man ønsker å være død men at man ikke klarer å se hvordan man skal leve. Da vil man trenge noen andre sitt "blikk"/perspektiv og hjelp. Det er ikke slik at du skal måtte ha det som du har det nå for alltid. Det finnes alltid hjelp å få og ingen vanskelige følelser eller tanker varer evig. 

Du kan snakke med foreldrene dine om hvordan du har det dersom du klarer det. De kan hjelpe deg med å komme i kontakt med noen profesjonelle. Det er lurt om dere oppsøker fastlegen din - kanskje trenger du henvisning til BUP/psykolog. Ellers kan du gå til helsesykepleier på skolen din uten foreldre. Der kan du få støtte og råd videre til hva du bør gjøre.

Dersom du får planer om å ta ditt eget liv er det VELDIG viktig at du tar kontakt med noen med en gang. Du kan ringe legevakten på 116 117 uansett hvor du er i landet og uansett når det er på døgnet. Trenger du å chatte med noen voksne som bryr seg om hvordan du har det så kan du bruke Kors på halsen. 

Hold ut og hold oppe håpet! Det kommer til å bli bedre selv om det ikke kjennes sånn ut nå.

Med vennlig hilsen psykologen