Krangler med moren. Har selvmordstanker, spisevansker og selvskading.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Løsningen for deg er verken å rømme eller tenke på selvmord. Selv om du krangler en del med moren din akkurat nå så kan jeg garantere at hun kun vil ditt beste og at hun er veldig glad i deg. Dessuten kan jeg si til deg at det er vanlig at ungdommer krangler en del med sine foreldre i denne tiden av livet, men for de aller fleste er dette kun en fase som handler om løsrivelse og autonomi. Det tror jeg også gjelder for deg og ditt forhold til moren din.

Løsningen for deg er verken å rømme, bli tynnere, fortsette med selvskading eller tenke på selvmord. Løsningen for deg er heller å snakke med noen og vise de du snakker med det du har skrevet her til oss her i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med av vanskelige tanker og følelser, selvskading og selvmordstanker, og da vil de hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.

Snakk med helsesykepleier, enten på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom, og med dine foreldre. Dine foreldre kan ta deg med til fastlegen din og legen kan så henvise deg videre til behandling på BUP.

Det jeg kan love deg er at det er håp! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg med riktig hjelp og støtte styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Hvis livet ditt er alt for tungt og vanskelig og du selv ikke klarer å se hvordan situasjonen kan endres til det bedre, så er selvmord en utvei å tenke på fordi døden er et alternativ til å komme ut av den situasjonen du er i.

I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker, tanker om at du bare vil dø og at du ikke har noe mer å gjøre her, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med triste, tunge og vanskelige ting i livet ditt. Når du får nok hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, så kommer du til å få lyst til å leve videre og tankene om å dø forsvinner. For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut, så er det helt sikkert mulig å få til en forandring til det bedre. Helt sikkert. Selv om det ikke føles sånn for deg akkurat nå.

Det som hjelper mot selvmordstanker er å snakke om det til en person som kan hjelpe deg. Si klart og tydelig ifra om at du er dypt fortvilet og trenger hjelp til å få det bedre. Snakk med dine foreldre, helsesykepleier og fastlegen din. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hvor vanskelige du har det i dag, forstå hva du sliter med og da vil de ta deg på alvor og hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg. De fleste som kutter seg eller driver med annen form for selvskading gjør dette for å fjerne seg fra en indre smerte bestående av vonde tanker og følelser. Jeg kan ikke svare deg på hva dette handler om for deg, men tror at du gjør dette for å "få fri fra" alle de vanskelige tankene og følelsene du sliter med.

Det som gjør at folk selvskader seg er vel at de vonde tankene og følelsene faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund! Jeg bruker ofte bilde om strutsen som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, som et bilde på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter.

Både selvskading, spiseforstyrrelse og selvmordstanker har en funksjon for de som sliter med dette. For de fleste handler dette om en måte å håndtere eller "flykte fra" vonde tanker og følelser på. Disse tankene og følelsene kan enten handle om f.eks opplevelse av sosial avvisning eller følelsen at man f.eks ikke er bra nok. Resultatet blir at man ikke tar tak i det man sliter med, men bruker selvskadingen, maten/slankingen og/eller selvmordstankene som en flukt og en uhensiktsmessig "løsning". Det blir en evig flukt fra noe. En flukt som man egentlig ikke trenger, for verken tanker eller følelser er farlige og det finnes måter du kan håndtere disse på. Du trenger derfor heller ikke rømme fra situasjonen!

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med og vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Du kan også skrive flere notater om det du sliter med og så vise disse til de du snakker med. Du vil etter hvert merke bedring. Selv om du har fått hjelp og ikke opplevd at den hjelpen har fungert så betyr ikke det at den hjelpen du kan få i dag ikke vil hjelpe deg. For det er jeg sikker på at den vil!

Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no