Føler meg ikke forstått, har hatt det veldig vanskelig og kjipt.

Jente, 19

Det er noe som virkelig irriterer meg, det at mine besteforeldre tror og e så sikker at det e/var verst for de når jeg slet med min psykisk helse. Det irriterer meg fordi de aner ikke hvordan det har vært for meg og hvor ofte jeg vare hadde lyst til å gi opp. Det har vært en sinnsykt tøff, tung og vanskelig vei som føltes og ennå føles som en uendelig vei. Det rett og slett irriterer meg at de bare sitter der og forteller hvor tøft det hva for de og se meg gå igjennom det, og jaaa jeg kan forstå at de synes det e litt dumt og sånt, men de aner ikke hvordan det har følt for meg. Det folk heller ikke forstår at den som faktisk sliter med noe har det verst uansett hva de andre rundt som ser på sier. Det e mange som heller ikke vet hvor tungt, smertefullt, pyton og masse andre pyton følelser deg e å gå igjennom noe psykisk. Alt folk sier som mine besteforeldre at det har vært en av det tøffeste av live mitt og e nok være en deg som går igjennom det. Jeg lurer på, hva kan si til de?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver inn til oss. Slik jeg forstår deg, føler du deg ikke sett eller forstått og du opplever at de som har stått rundt deg snakker mye om hvordan de har hatt det når du har vært gjennom vanskelige ting.

Det er lett å forstå at du kan føle deg misforstått og ikke sett når andre fokuserer på hvordan de har opplevd at du har vært syk. Jeg tror mange ganger at det er en måte å prøve å si at man bryr seg, at det har vært vondt å se at du har hatt det så tøft og det kan også være at de har følt seg veldig hjelpeløse og ikke klart å hjelpe deg slik de skulle ønske.

Jeg tror jeg vil råde deg til å snakke med besteforeldrene dine, du kan si til de på forhånd at du har lyst til å snakke med de om noe du synes er vanskelig, og at du trenger at de lytter. Skriv gjerne ned på forhånd hva du har lyst til å si til deg , men prøv å beskriv hva du føler, ikke angrip de. Si gjerne noe om at du har hatt det vanskelig, og trenger at de spør hvordan du har det og støtter deg, at du også forstår at de også har hatt det vanskelig.

Da får du sagt noe om hvordan du har det og hva du trenger. Ta gjerne samtalen når det er god stemning fra før, og prøv å unngå at det blir en konflikt. Se ellers flere råd her Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg (ung.no)

Det å gå igjennom vonde psykiske ting er både veldig krevende og tar ofte lang tid. Jeg håper du får den hjelpen og støtten du trenger fremover. Dersom du ikke har noen profesjonelle å snakke med, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med helsesykepleier eller fastlege, de kan henvise deg videre.

Vennlig hilsen helsesykepleieren

Besvart: 23.5.2021

Oppdatert: 23.5.2021