Alle tror jeg har det perfekte liv, men de vet ikke om selvmordstankene.

Hei!

Jeg kjenner at jeg blir trist når jeg leser det du skriver. Å ha selvmordstanker viser at du ikke har det så greit og at du fortjener å få hjelp. Jeg håper at jeg kan hjelpe deg litt på vei.

Du forteller at du er den dine venner betror seg til og at de ikke tror at du også har det vanskelig. Da forstår jeg at du kanskje velger å ikke fortelle noen om dine problemer og i stedet holder det inni deg. Det er ikke bra. 

Vi helsesykepleiere vet at når man har det vanskelig og strever med vonde tanker, så hjelper det å snakke med noen om det. Det er ikke alltid så lett, både fordi det kan være vanskelig å sette ord på tankene, men også fordi ikke alle har så mange å snakke med. Kanskje det er noen rundt deg du kan snakke med allikevel?

Kan du snakke med en av vennene dine om hvordan du har det? Kan du be denne personen om å lytte til det du har å si, fortelle h*n om det du opplever i livet og ikke si så mye tilbake? Du er en god venn for andre og fortjener å bli tatt vare på i like stor grad.

Du bor på et lite sted - er det noen voksne du kan snakke med? Dine foreldre, besteforeldre, voksne venner eller lærere? Kan du ta kontakt med en helsesykepleier eller komme deg til en helsestasjon for ungdom? 

Hvis du ikke vil snakke med noen ansikt til ansikt, så finnes det også chatter og hjelpetelefoner: Mental helse ungdom, kirkens sos, kors på halsen og sidetmedord.no for å nevne noen.
I artikkelen under, oversikt over gode hjelpetjenester, finner du de jeg nevnte og flere. Bla deg litt ned og klikk på "snakke med noen nå" så ser du de ulike stedene du kan få hjelp.

Jeg legger også ved noen artikler som kan hjelpe deg med tankene dine. Mitt håp er at du får hjelp og dermed får det bedre - et fortjener du!

Hilsen Helsesykepleier