Kjenner at en blir fort sur, vet ikke hvordan en skal forholde seg til det

Hei

Så fint at du spør oss om hjelp, forhåpentligvis vil svaret mitt hjelpe deg. Først og fremst så syntes jeg det er tøft av deg å spørre om hjelp! Du skriver at både foreldrene dine og venner kan oppleve at du blir sur ofte, og det virker som du kjenner deg igjen. Som psykolog så er jeg opptatt av at å være sint og sur i blant er helt normalt. Når en er sur så er det som regel fordi det er noe man kjenner som urettferdig eller sårende. Det er noe en reagerer på, og da kan man bli sur. Poenget mitt er at "å være sur" er et budskap fra kroppen om at det er noe som er vanskelig, slik at en kan gjøre noe med det og slippe å ha det slik. Derfor er det viktig å tenke at du ikke skal ta bort "å være sur", men heller forsøke å få det bedre. Da blir man gjerne mindre sur på kjøpet :) Det er mye som kan hjelpe, men kommer med et par konkrete råd: 

En kan snakke med noen om hvordan en har det, slik at en kan få støtte eller råd. Du skriver at du ikke ønsker å snakke med foreldrene dine fordi de ikke forstår. Mange foreldre oppleves av barna sine som at de ikke forstår.  Men skal foreldre forstå, er det viktig at barna snakker til dem. Da er det viktig at du ikke gir opp, men fortsetter å forsøke å dele hvordan du har det. Jeg har lagt ved en artikkel med noen gode tips til hvordan du kan snakke med foreldrene dine. Forhåpentligvis kan du få en god prat med dem :) 

Helsesykepleiere er skikkelig dyktig på å hjelpe ungdommer med det de opplever i livet. Jeg anbefaler deg å sjekke ut om det er en helsesykepleier du kan snakke med. Forhåpentligvis kan han eller henne hjelpe deg med å snakke om hvordan du har det, slik at du slipper å kjenne at du blir fort sur i fremtiden.

Håper dette var til hjelp :) 

Vennlig hilsen psykolog i familievernet