Hvorfor er jeg så sur? Og hvorfor har jeg begynt å banne?

Hei!

Så leit å lese at du opplever å være så sur. Jeg forstår godt at du synes dette er plagsomt, det er ikke noe ålreit å kjenne seg sur.

Noen ganger er det konkrete grunner til at man blir sur. Mens andre ganger kan man kjenne seg sur uten grunn. I ungdomstiden er det ikke uvanlig å kjenne seg sur uten grunn. Det har noe med den store hormonproduksjonen som skjer i puberteten å gjøre i tillegg til at hjernen er i stor utvikling.

Hvorfor du har begynt å banne når du blir sur kan jeg ikke svare deg på. Men det er vel en reaksjon på at du blir lei av å være sur og at du synes det er vanskelig.

Tenk godt gjennom om det er noe du synes er ekstra vanskelig nå. Det kan være at det er en grunn til at du blir sur, men at du ikke helt setter situasjonen i sammenheng med følelsen.

Jeg tenker at det kan være godt for deg å snakke med noen om hvordan du har det. Kanskje du klarer å akseptere at akkurat nå så er det slik for deg og at det igjen kan gjøre at du klarer å håndtere det bedre. Det hjelper deg ikke at du blir frustrert på deg selv fordi du er sur og banner.

Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har mye erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting. Sammen med helsesykepleier kan du se litt på hvordan du kan akseptere dette og eventuelt jobbe med å slutte å banne.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier