Hvordan kan jeg støtte og hjelpe broren min som har Asperger?

Jente, 20

Hei, jeg er en bekymret storesøster til en lillebror på 19. Min bror har asberger og er ganske sterkt preget av dette i hverdagen sin. Han kan for eksempel gå lenge uten å pusse tenner eller å spisse. Han klarer ikke ha en ordentlig døynrytme og sliter ofte på lærlingplassen sin med at han sover på jobb pga dette. Jeg vil si at han ikke klarer å ta vare på seg selv og at ikke gjør de vanlige tingene man må gjøre. Foreldrene mine har selvfølelig prøvd å hjelpe han i mange år, men nå som han er over 18 så sier de at de ikke kan gjøre så mye. Han må mases på mange ganger for bare å gå å dusje for eksempel og jeg ser at mine foreldre begyner å bli lei/gir opp. Derfor har han plutslig ikke dusja på 3 uker. Er det noe sted man kan få hjelp til å lære seg å ta vare på seg selv? Eller noen man kan snakke med som har jobbet med slike tilfeller før? Hilsen en bekymret søster

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til ung.no.

Han er heldig som har en søster som deg, og jeg forstår godt at du er bekymret. Etterhvert vil han jo også bli venneløs også, ingen ønsker eller orker en venn som lukter.

Jeg vet ikke hva som finnes i din kommune, men ofte drives det kurs for personer med en diagnose i autismespekteret. Både for å lære dem sosiale koder, men også livsmestring, sånn at de kan lære seg å håndtere seg selv, både med tanke på fremtidig egen bolig og jobb.

Kanskje din bror er så dårlig fungerende at kommunen må stille med tiltak? De fleste som har en sånn diagnose og som ikke fungerer så bra, får hjelp av kommunen, med tilrettelagt hverdag.

Jeg forstår godt at du vil hjelpe, men han er ikke ditt ansvar. Du skal kanskje flytte ut hjemmefra snart, til studier og sånn, da kan du ikke være der for å mase på ham.

Kanskje du sammen med foreldrene din kan sjekke hva kommunen har for tilbud, enten det er botiltak i bofellesskap eller det er jobb i en vernet bedrift, eller noe annet.

Snakk med foreldrene dine om bekymringen din. De er nok bekymret de også, selv om det virker som om de har gitt opp.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 11.6.2021

Oppdatert: 11.6.2021