Spørsmål og svar

Vil ikke være annerledes og trenger bekreftelser

Jente, 14

Jeg har slitt mye med at jeg alltid må ha bekreftelse på alt jeg gjør. Jeg er også veldig redd for å ikke bli likt eller å være annerledes/ å skille meg ut. Jeg er ikke så glad i å snakke med nye mennesker som jeg føler kan dømme meg. Hvis jeg føler at jeg gjør noe feil eller noe som bare ble dumt kan jeg knekke sammen. Jeg lurer på om jeg har noen form for angst eller sosial angst. Jeg har ofte mye uro og tanker. Jeg kan plutselig knekke sammen av tanken av å dø. Etter å ha opplevd mobbing i barndommen har jeg hadd en helt ekstremt behov for å bli likt å passe inn. Jeg har mange venner som jeg er veldig glad, men ikke blandt dem heller liker jeg å være anderledes. Jeg ble mobbet fordi jeg sjela (på øynene) og at øynene mine så anderledes ut. Jeg klarer ikke tanken på å bli sett på som anderledes. I tillegg klarer jeg ikke å gjøre noe uten å ha bekreftelse. Er det mulig at jeg har noe form for angst?

Svar

Hei

Det er forståelig og naturlig at du tenker og føler som du gjør når du har opplevd mobbing og krenkelser tidligere. Det kan ta tid å bygge opp trygghet og bedre selvtillit/selvfølelse igjen. Det kan være det du opplever kan kalles angst. Uansett hva du kaller det så er dette noe du kan finne mer ut av og få det bedre med. Det tar tid å komme videre og ut av et vanskelig tankemønster. Du er god nok som du er. Samtidig er det vanlig i ungdomsalderen å være kritisk til seg selv og opptatt av hva andre tror og mener. Dette roer seg når du blir eldre.

Prøv å finn mer ut av hvordan du kan få det litt bedre i hverdagen. Jeg vil prøve å gi deg noen innspill som jeg håper kan hjelpe deg litt videre til å få det bedre. Snakk gjerne med en voksen om dette. Helsesykepleier eller sosiallærer på skolen, noen voksne i familien eller andre voksne du stoler på og har tillit til.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan som sagt begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. 

Jeg ønsker deg alt godt. Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 12.6.2021

Oppdatert: 12.6.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål