Jeg føler meg veldig trist og alene, kanskje er det fordi jeg hører dårlig.

Hei,

Det høres ikke helt greit ut for deg, ensomhet er vanskelig å bære. I tillegg er det selvsagt litt ekstra vanskelig når du i tillegg har et handicap med å høre dårlig. Det å snakke med noen tror jeg ikke du skal undervurdere. Selv om du selv opplever samtalen med din mor som om det var et sammenbrudd, tror jeg kanskje likevel det var godt å ha fått tømt seg. Kanskje bør du fortsette å snakke med din mor?! Det kan også være godt for deg å snakke med andre, som for eksempel helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier kan være en god støttespiller å ha, hun kjenner i tillegg miljøet på skolen og vil kunne gi deg god støtte.

Det er ikke vanskelig å forstå at ditt hørselstap lett vil kunne gi deg en opplevelse av at andre ikke vil være sammen med deg. Men kanskje er det ikke slik. Kanskje er det rett og slett du selv som overfokuserer på dette? Jeg synes du skal gi de andre elevene en sjanse, og selv invitere deg inn. Spør på en god og positiv måte om du kan være med på ting. Forsøk å henge med på ting, og forsøk også selv å ta initiativ. Prøv å tenke på alt du kan og alt du kan få til, i stedet for å ofte fokusere på ditt handicap. Kanskje vil dette gjøre at endel ting endrer seg for deg. Lykke til.

Med hilsen

Helsesykepleier