Mamma gjør meg trist, hun er aldri genuin eller dyp. Jente 15

Hei!

Jeg forstår godt om du blir skuffet og trist over moren din. Du gjør en stor innsats for å passe på relasjonen deres og vise interesse. Men hun gir ikke noe tilbake. Det er utrolig leit, sånn skal det ikke være.

Når jeg leser det du skriver så lurer jeg på om moren din ikke har det så bra med seg selv? Når man ikke klarer å følge med på hva barnet sitt sier, eller når man blir så lett sint som moren din blir, da er det ofte fordi man har vonde følelser på innsiden. Det kan være stress inni henne av mange årsaker (som at hun har bekymringer for økonomi, sykdom, depresjon, vonde opplevelser fra fortiden, ensomhet, osv). Dette trenger ikke handle om deg men det går jo ut over deg ettersom hun ikke klarer å gi deg oppmerksomheten du fortjener og trenger. Det er rett og slett skikkelig urettferdig og leit! Alle voksne har et selvstendig ansvar for å ta vare på seg selv på en slik måte at de klarer å være trygge foreldre. Det gjør ikke moren din nå.

Du spør hvordan du skal fikse dette. Det er ikke sikkert det er så lett for deg, dette, for det er aller mest moren din som har problemet og som dermed har ansvar for å fikse situasjonen. Men det jeg foreslår som en start, er å skrive et brev til henne. Kanskje det går bedre enn å prøve deg på nok en prat? Et brev kan mamma lese i ro og fred, og hun kan lese det mange ganger om hun ikke helt klarer å følge med. Skrevne ord blir liksom stående på en annen måte enn i en samtale. Kanskje hun skjønner alvoret da? I brevet kan du skrive hva du savner. Fokuser på det du ønsker mer av, fremfor å si hva som er feil.

F.eks kan du skrive noe slikt: "...mamma, du er viktig for meg og jeg bryr meg om deg. Jeg vil at vi to skal ha et godt forhold. Sånn ting er nå så føler jeg ikke du er ordentlig kjent med meg. Jeg prøver å vise deg hva som er viktig for meg men jeg tror ikke du får det helt med deg? For eksempe gir du meg sminke når jeg egentlig ikke bryr meg om sminke. Eller du gir kjøpekake når jeg er veldig opptatt av hjemmelaget kake. Jeg skulle ønske du så litt mer hva som er viktig for meg. Jeg skulle ønske du hørte oftere på meg når jeg ville fortelle noe. Og at du spurte meg oftere hvordan jeg har det og hva jeg er opptatt av. Det hadde gjort meg glad. Når du har lest dette brevet håper jeg du snakker med meg så vi kan finne ut hvordan vi kan få det litt bedre sammen fremover".

Dette er bare et forslag til hva du kan skrive. Du må så klart bruke ord som kjennes rett for deg. Du kan jo også bruke noen av disse ordene og forsøke deg på en ny samtale, hvis brev blir feil for deg. En ny samtale tas best i "fredstid", altså når det er god tid, ro rundt dere, og mamma ikke er sint fra før.

Om du ikke lykkes og mamma fortsetter å bli sint eller ikke bry seg, så ville jeg sett meg rundt etter andre voksne som kan være der for deg. Har du familiemedlemmer utenom som du liker? Besteforeldre, en god tante/onkel, eller en forelder til? Evt andre, som venner og foreldre til venner? Kan du dra mer på besøk til dem og snakke med dem om det som er viktig for deg? Når foreldre ikke klarer å være der så kan andre voksne erstatte dette. Da kan du i alle fall kjenne deg sett, kjenne deg bra og viktig når du er der. Det er en følelse du fortjener å ha, du og!

Det går også an å si ifra til en person som jobber med ungdom og familieproblemer. Særlig hvis du opplever at mamma blir så sint eller uinteressert at du tenker hun ikke helt klarer å ta vare på deg sånn som en voksen skal. Da kan det hende hun trenger ordentlig hjelp og det er det andre sitt ansvar å gi henne. Jeg legger ved en tekst til deg her med forslag til hvor du i så fall kan ta kontakt. Det å be om hjelp er ikke å sladre, det er en god måte å ta vare på seg selv på. Som du skriver, er du på vei til å bli deprimert. Da er det på tide å ta tak for å passe på seg selv.

Jeg legger også ved en del tekster under her, som handler om hvordan man snakker med foreldre når ting blir vanskelig. De syns jeg du skal lese før du foretar deg noe mer. Da vil du få mange flere gode tips å bruke! Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no