Føler jeg må dele tiden min likt mellom familie, venner og kjæreste

Jente, 19

Hei. Jeg fyller snart 20 og har fulltidsjobb og har nettopp fått lappen. Ved første øyekast virker jeg kjempeselvstendig, og det er jeg nok - men det er én følelse som holder meg tilbake fra å f.eks. dra på overnattinger eller å henge med en venninne overfor mamma av og til, og det er at jeg kjenner på skikkelig angst av å være for lenge borte fra familien min. Jeg føler at det er en stor sjekkliste i hodet mitt som konstant oppdateres i sanntid med hvor mye tid som er brukt med venner, familie (inkl. kjæledyr), jobb, kjæreste og meg selv. Jeg vil fordele alt likt men føler at jeg ikke klarer det. Siden jeg blir eldre så er det naturlig at familien er de som jeg får færre timer sammen med, men jeg vet ikke hvordan å håndtere det. Jeg føler meg ikke klar. Jeg hater tanken på å flytte ut, selv om å flytte inn med kjæresten min høres ut som en drøm samtidig. Hun er så utrolig selvstendig og bor nå i Oslo for å studere. Jeg skjønner ikke hvordan hun klarer det. Noen tips til å roe ned?

Hei

Å flytte hjemmefra er nok en stor omveltning for mange ungdom/unge voksne. Du høres ut som en selvstendig jente som er veldig glad i familien din. Det er veldig fint å like å være sammen med foreldrene sine. Jeg tenker at du er heldig som har det slik.

Det høres ut som du ønsker at alt skal fordeles likt mellom familie, venner, kjæledyr, kjæreste og jobb. Det er ekstremt vanskelig å få det til. Noen ganger er en mer med venner enn kjæreste og familie. Andre ganger så trenger familien mer prioritering enn venner, og andre ganger så er det kjæresten som får det meste av oppmerksomheten. Slik både må og bør det være.

Det å fordele likt på alle parter fører bare til stress. Det er nok heller ingen som forventer at du skal dele likt mellom alle.

Mitt råd er at du ikke er så streng med deg selv. Husk at i noen perioder så er det naturlig at du prioriterer vennene dine mye, i andre perioder så vil kjæresten din få mest oppmerksomhet, og i andre perioder så vil en være mer med sin familie. Gi deg selv lov til det. Det er naturlig og en del av livet.

Jeg tenker derfor at du selv må kjenne etter hva som blir riktig for deg. Hvis du ønsker å bruke mer tid på familien din i en periode så gjør det. Familien din vil nok heller ikke forvente at du hele tiden bruker mest tid på de.

Du lurer på hvordan du skal bli mindre stresset. Jeg tenker at du kan bli mindre stresset av bare å erkjenne at ikke alle kan få like mye av deg til en hver tid. Det høres ut som du setter noen forventninger til deg selv om ingen andre gjør.

Du ønsker ikke å flytte hjemmefra enda. Hvis du ikke må det så er det greit. Før eller siden vi du komme til et punkt der du ønsker å flytte hjemmefra. Det høres rett og slett ut som du enda ikke er klar for det.

Jeg ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 11.11.2026