Hvordan kan jeg slutte med å alltid rydde?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

I utgangspunktet så er det en god egenskap å ville ha det ryddig rundt seg. Men når det går over til å bli nesten en tvangshandling, så er det ikke så bra lenger.

Du må rett og slett øve. Øve på å tåle å se litt rot, at noe ligger skeivt, at det er noen smuler på kjøkkenbenken. Sånne som du, vil ALLTID (dine ord) finne noe som kan ryddes bort eller vaskes.

Jeg opplever at du ennå er i begynnelsen av noe som kan bli alvorlig, så pass alvorlig at det passer inn i en diagnose. På dette stadiet kan du unngå det, så det er fint at du søker hjelp om det.

Hvis ikke moren din irriterer seg over at faren din bruker lang tid på å utføre ting, så skal ikke du heller gjøre det. Eller du kan irritere deg, men du må la det være.

Du må starte med en ting om gangen. For eksempel kan du la klærne du tok av i kveld, bli liggende til i morgen før du rydder dem bort. Eller du kan la skrivesaker ligge slengt på pulten din til du kommer hjem fra skolen.

I og med at du skriver om dette, så har du nok også oversikt over hva du kan begynne med. Det er viktig at du begynner med noe du kan klare, en liten ting så du opplever at du får det til. Det er en form for angst, og det eneste som hjelper mot angst er å eksponere seg for det som utløser angsten, i ditt tilfelle er det rot.

Søk opp angsttrappen på google, og gå inn på fhi sitt innlegg. Der ser du hvordan du skal begynne på laveste trinn, og så skal du holde deg der, øve på det, til du klarer det. Så kan du bevege deg til neste trinn.

På den måten kan du lykkes med å kvitte deg med tvangen/angsten. Hvis du prøver å gjøre alt på en gang, så ville du mislykkes og bli svært stresset. Jeg tror at det som du opplever som stress, egentlig er angst.

Jeg synes du skal ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Hun kan hjelpe deg med å holde deg på "stien", og få deg tilbake på den hvis du får tilbakefall.

Tvang og angst er noe de fleste har litt av, det er noen ting vi må gjøre. Det er når handlingene som følge av tvang og angst overtar livet ditt at det virkelig er et problem. Når du ikke kommer deg ut av rommet, eller huset, fordi det er så mye du må ordne, og ordne igjen for det ikke var godt nok.

Du kan klare å stoppe det før det.

Snakk med helsesykepleier, hun vil kunne være med å vurdere om du bør henvises videre innen psykiatrien, eller om dere to sammen og helst sammen med foreldrene dine også, kan hjelpe deg til å komme over dette.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese, for å få mer kunnskap om akkurat dette.

Lykke til, jeg tror du klarer det!

Med vennlig hilsen helsesykepleier