Hvordan finner jeg motivasjon til å være sammen med henne?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg forstår godt at du vil ha de gode følelsene tilbake, at ting skal være som de var.

Avhengighet er aldri bra, verken av det ene eller det andre, så at du ikke er like avhengig av henne som du var, er bra. Men jeg tror kanskje at avhengighet ikke er det rette ordet. For når du er forelsket så klarer du nesten ikke å tenk på noe annet, og du har lyst til å være sammen hele tiden. Det er ikke det samme som avhengighet.

Når du er tenåring, så er det helt naturlig å være veldig forelsket, og heldige du/dere, som har fått være kjæreste med den du var forelsket i. Men følelser blekner, og selv om det er deilig å ha kjæreste, så er det en tid for alt. På engelsk sier de "fall in love" for forelsket, men de har også uttrykket "fall out of love". Det er når den brusende forelskelsen går over, og du faktisk ikke er så interessert i personen lenger.

Det er svært få tenåringsforhold som varer ut livet. Det er helt normalt at ikke følelsene varer evig. Selvfølgelig er du glad i henne, men jeg er ikke så sikker på at du kommer til å få tilbake den motivasjonen som du snakker om.

Brudd er alltid vanskelig. Det er trygt og godt å ha kjæreste. Du har alltid (forhåpentligvis) noen å være med, noen å snakke med, noen å kose med. Det gir også en viss status. Allikevel skal du ikke ha kjæreste for å ha det, er de sterke følelsene over, så er de det.

Det er lov å ha kjærlighetssorg, selv om det er du som gjør det slutt. Sorgen over det du har mistet, over det som kunne vært. Det er allikevel ikke grunn nok til å bli i forholdet, når følelsene er over.

Det kan være fint å snakke om følelsene sine, og tankene. Du kan gjerne ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, eller på helsestasjon for ungdom.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)