Kan jeg ha sosial angst?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg synes det er flott å høre at du har det så gøy med vennene dine, og at du har mange venner.

Sosial angst er en diagnose. Vær glad du slipper å ha en diagnose. Det er nemlig ikke så uvanlig å være usikker når du går forbi fremmede, og alle, ikke bare du, har nok en liten tanke om at hva tror de om meg og hva om de snakke om meg og kanskje til og med til meg?

De aller fleste bryr seg ikke om deg. De bryr seg om seg selv og om hvordan de tar seg ut, hvordan andre tenker om dem. Akkurat som deg. Andre mennesker på gata ser knapt på deg og registrerer nesten ikke at du var der. Og om du skulle bry seg, se på deg, så gjør de det fordi dy syns du er pen eller noe sånt.

Tenk bare på hva de andre i klassen hadde på seg i går. Kan du huske det? Kanskje du husker det hvis en av vennene hadde en ny genser, eller håret på en ny måte? Men hvis det ikke var noe spesielt med personen, så husker du det ikke. Akkurat sånn bryr andre seg om deg. Det gjelder ikke bare deg, det gjelder de fleste av oss. Vi overvurderer vår egen betydning.

Nå sier ikke jeg at du ikke kan ha sosial angst, men den ville i så fall også presentere seg på skolen og i venneflokken, ikke bare overfor ukjente. Sosial angst er som en alvorlig sjenerthet, og du høres ikke sjenert ut? Det også normalt å være sjenert overfor nye mennesker. Det er på en måte fint. Det ville være unaturlig å være brautende og ta mye plass i første møte med nye folk.

Jeg synes du skal snakke med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser. Det hjelper å forme tankene i hodet til ord og setninger og si dem høyt. Da blir de mindre alvorlige og mindre skremmende.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier