Tenkt at jeg trenger psykolog/terapeut. Overdriver jeg?

Jente, 13

Noen ganger føler jeg at jeg har lyst på psykolog eller therapist. Jeg stresser mye med skole prøver og sånne ting. Jeg overtenker MYE og jeg er veldig sensitiv. Jeg tror jeg har veldig lite sosialt batteri fordi jeg merker at jeg blir lei av å være med venne mine på f eks skolen. Jeg blir fort sliten spesielt på kvelden. (jeg gråter mye)Jeg føler ikke at noen av vennene mine kan forstå og uansett vil jeg ikke dumpe alle mine problemer på dem. Jeg tenker også at jeg overdriver når jeg tenke en at jeg trenger therapist. Noen ganger tenker jeg at jeg bare er i «tenåringfasen». Og uansett vet jeg ikke hvordan jeg kan si til foreldrene mine at jeg trenger hjelp. Jeg føler at de bare kommer til p tenke at jeg er dum og svak. Jeg vil heller ikke at foreldrene mine skal betale for meg. De gjør allerede mye for meg. Det hadde bare vært fint med en jeg kan snakke med og en som forstår meg. Overdriver jeg?

Svar

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det høres ut som at du har det vanskelig inni deg og at du er usikker på om det er "nok" for å få hjelp. Jeg tenker at du absolutt ikke trenger å finne ut av det alene.

Det at du gråter masse har lurt på om du burde ha en psykolog eller terapeut tenker jeg er et tegn på at du kanskje trenger å snakke med noen. Det høres ikke ut som at du får så mye forståelse for dette hjemme eller eventuelt at du ikke har turt å si det fordi du er redd for reaksjonen.

Det som er viktig å vite er at du ikke trenger å involvere foreldre for å få snakket med noen. Du kan i første omgang gå til helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom der du bor. Begge steder er gratis. Du trenger heller ingen henvisning fra lege eller lignende. Så du kan bare bestemme deg selv for å gå.

Dersom du på sikt trenger oppfølging hos en psykolog på BUP så er dette også gratis. Så foreldrene dine må ikke betale noe. Det er gratis frem til du er 26 år å gå i BUP (barn og ungdom) eller DPS (voksne over 18).

For å få henvisning til BUP så må du ha med deg foreldre til fastlege. Men som sagt trenger du ikke å begynne der. Begynn heller med helsesykepleier eller helsestasjon for ungdom. Der kan du få støtte, råd og samtaler om hva du trenger både nå og litt lengre frem.

Ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 26.3.2026