Redd for at mamma og stefar skal skilles. Gutt 20
Gutt, 20
Jeg er veldig redd for at stefaren min skal skille seg fra mamma. De har vært gift lenge og jeg synes alltid de har hatt et godt forhold. Men den siste tiden føler jeg at det har blitt annerledes mellom dem. Mamma driver med negativ selvsnakk hele tiden, og i samtaler kommer hun alltid tilbake til hva som er negativt, feil, problematisk og utfordrende. Hun påpeker også negative trekk og «feil» hos stefaren min og tuller det litt bort. Jeg tror ikke hun er klar over at det faktisk kan tære litt på forholdet og ekteskapet. For hun er nok ikke bevisst over hvor negativt hun snakker om seg selv og omgivelsene sine. Jeg er veldig glad i stefaren min og ser på ham som en bonusfar. Derfor gjør det situasjonen veldig stressende. For jeg tror ikke mamma føler det jeg føler. Nemlig at det plutselig kan ta slutt fordi de har glidd fra hverandre. Eller fordi de ikke er på samme nivå som før. Jeg vil ikke miste stefaren min i livet mitt, han betyr så mye for meg og det vet han selv også…
Svar
Hei!
Jeg forstår godt bekymringen din! Stefaren din er jo ikke din biologiske far så det er ikke rart at du uroer deg over at kontakten mellom dere kan bli dårligere dersom moren din og han skal skilles. Det at du uroer deg sier noe om hvor viktig han er for deg, tenker jeg. Det er fint at han vet at han betyr mye for deg<3
Og så kan du jo ikke vite om det blir skilsmisse mellom dem, bare basert på dine observasjoner. Det du ser kan jo være noe annet enn det som faktisk er. Mange par tåler godt å krangle. Mange par tåler endringer i humør, og de har såpass sterkt bånd at de er der for hverandre også i tunge tider. Så selv om det virker som om mamma har det vanskelig nå og er mye kritisk, så kan det hende hun og stefaren din har snakket om og håndtert dette godt som par.
Kanskje har du også et annet syn på mamma og stefar som par nå, enn da du var yngre? Nå er du 20 år. Da ser du trolig på dem med mer "voksne" øyne enn før. Nå ser du kanskje andre detaljer og andre nyanser i relasjonen? Hva barn legger merke til ved foreldres oppførsel endrer seg med alder Alt dette er bare gjettinger fra min side så klart. Det er vanskelig å si hvordan det faktisk er mellom dem eller hva som vil skje.
Og når vi bekymrer oss er det jo egentlig tankene våre som sliter oss ut. Så tanken om at mamma og stefar kan skilles er kanskje den som er aller mest vond nå? Men husk at det trenger ikke å være sant selv om du tenker mye på det. Tanker er absolutt ikke alltid sant, de representerer bare noe som er viktig for oss. Husk at det går rett og slett an å bry seg mindre om bekymringstankene sine for å få mer ro i hodet. Og hvordan gjøre det?
Neste gang du får en bekymringstanke som gjelder mamma og stefar, kan du forsøke å minne deg selv på at dette betyr noe fint og viktig: nemlig at du er veldig glad i dem begge og at du vil de skal være sammen. Så kan du forsøke å bare la bekymringen være i fred, uten å fortsette å se for deg noe du ikke kan vite hvordan vil gå. Det vil ikke hjelpe å bekymre seg mer for om de vil skille seg eller om du og stefar vil miste kontakt, for det handler om noe som er i fremtiden og som du akkurat nå ikke kan få full kontroll over.
Men. Hvis du fortsetter å være veldig bekymret og det ikke går over så syns jeg du skal spørre mamma og stefar rett ut om hva som skjer. Si at du syns du ser noen endringer i forholdet deres, og at du lurer på hva det betyr. Du kan si at du trenger noen svar fordi det sliter deg ut å tenke på dette. Tør å være ærlig om følelsene dine. Ved å snakke ut om det du ikke klarer å slutte å tenke på, så er det akkurat som at "trykket inni kroppen" kan lette litt, som et troll som sprekker i lyset.
Om ikke du snakker med mamma eller stefar så snakk i alle fall med noen. En venn eller et annet familiemedlem du er trygg på. For det er viktig at du ikke går med alle bekymringene for deg selv. Da blir ting ofte bare verre og verre!
Hvis det viser seg at mamma og stefar skal gå fra hverandre så bør du snakke med stefaren din om at du har et sterkt ønske om å fortsette å ha kontakt. De har vært gift lenge, skriver du. Da regner jeg med at han også er glad i deg og, og har behov for sin egen del, for å holde kontakt med deg uansett. Kan det også hjelpe å tenke på det?
Jeg håper dette ga deg noen tips og ideer. Jeg har funnet frem flere artikler til deg om bekymringer rundt foreldre som krangler, og hvordan man kan snakke om det. Jeg ønsker deg lykke til!
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 11.1.2024
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål