Hvorfor har jeg ikke blitt skadet av en traumatisk barndom?

Jente, 19

Hei Ung, Jeg har gått gjennom mye i løpet av livet mitt. Begge foreldrene mine er uføre, og de har ruset seg. Dette ble jeg ikke klar over før i 13 års alderen. De har aldri vært kjærester så lenge jeg har levd, så de bor hver for seg. Vi har hatt kontakt med barnevernet hele livet mitt. Da jeg var lite barn så jeg ofte på skrekkfilmer med min far, kan ikke huske å ha hatt mareritt. Min far er/var avhengig av porno. Da jeg var rundt 10 år fant jeg en koffert full av fotoalbum av han ha sex med ulike folk. Av en eller annen grunn, har jeg klart meg utrolig bra. Jeg fikk nesten 6 i snitt på vgs, og nå går jeg et prestisjefullt studie og har flyttet hjemmefra. Alle traumatiske hendelsene jeg har vært gjennom, er merkelig nok ganske bortglemt. Mitt spørsmål er, om det er en diagnose eller en årsak til at jeg "ikke husker" slike traumatiske hendelser. Hvorfor/hvordan har jeg ikke blitt ordentlig skadet av det? Jeg skjønner ikke hvordan det har gått så bra, til tross for omstendighetene?

Svar

Kjære jente 19 år,

Det er nok ingen diagnose, men noen barn klarer seg bra på tross av påkjenninger. Har du hørt om resiliens? Resiliens er psykologisk motstandskraft, det handler om de faktorer som har sammenheng med at du beholder en psykisk styrke og helse til tross for stress og påkjenninger.

Det som gjør at du har klart deg bra, på tross av at du har vært igjennom mye, kan avhenge av flere faktorer. Det kan være at du har hatt en viss forutsigbarhet og trygghet i hverdagen, det kan være at du har opplevd noen (eller en) voksenpersoner som trygge, følt deg elsket og ivaretatt? Barn kan tåle ganske mye hvis de har litt av de faktorene i livet sitt.

Jeg synes du skal være veldig stolt av at du har blitt den flotte jenta som du har blitt!

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 16.2.2022