Jeg ble utsatt for overgrep i barndommen, orker ikke forholde meg til noe

Hei,

Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt. Du har opplevd noe grusomt, og mye av det, over lang tid. Da er det ikke så rart at du har nok med å håndtere hverdagen din akkurat nå. Du klarer det du klarer, og det er helt greit.

Det å heles etter store påkjenninger kan ta tid, og ofte er det ikke en prosess der det kjennes ut som alt går fremover hele tiden. Du vil kunne kjenne det som at du går noen skritt fremover, og plutselig mange skritt tilbake. Det du klarer en dag klarer du kanskje ikke neste. Plutselig en dag er det noe som skremmer deg og som setter deg ut så det kjennes ut som du rykker tilbake til start.

Men all den jobbinga du gjør hver dag for å leve livet annerledes enn før, det betyr noe og det nytter for at du skal få det bedre i fremtiden. Selv når det ikke kjennes sånn ut.

Når du har opplevd alt du har opplevd tror jeg likevel det er viktig at du får oppfølging og behandling for det. Er det sånn at du går i noen form for terapi der du er nå, eller via der du er nå? Hvis ikke vil jeg anbefal det.

Overgrep er svært skadelig, og spesielt i løpet av barndommen og over tid. Det er helt naturlig at det setter sine spor og at du trenger hjelp med å takle det. Da er det likevel viktig å huske at det likevel kan ta litt tid før du orker mer enn du gjør nå, og at du vil kunne kjenne at hva du orker også varierer som jeg skrev over. Det er også helt normalt.

Men på sikt vil du med behandling kunne kjenne at du har det annerledes enn du har det nå, og at noen ting blir bedre eller plutselig kjennes litt lettere ut. Det er i alle fall målet.

Det er også sånn at du ikke er den eneste i verden som har opplevd dette, selv når det kan kjennes sånn ut. Det sier jeg ikke for å bagatellisere det du har opplevd, men for å si til deg at du er ikke alene, selv når det kjennes sånn ut. Det er forferdelig at det er sånn at flere opplever dette, men da går det i alle fall an å vite at andre har opplevd noe liknende som du har opplevd, og har overlevd det og fått det bedre.

Det finnes også mange gode hjelpere som ikke nødvendigvis har opplevd det du har opplevd, men som gjerne vil hjelpe deg. Psykologer og annet helsepersonell som jobber med traumer og det å mestre livet etter svært vanskelige ting har skjedd.

Kanskje er det du trenger aller mest nå å hvile deg litt og kjenne deg sakt men sikkert litt tryggere på at hverdagen din nå ikke er den samme som i oppveksten og for to år siden. Men strekk deg også etter hjelp og støtte for det du har opplevd sånn at du etter hvert kan klare mer av det du ønsker her i livet og får det bedre i deg selv.

Det kan være fort gjort å bli fanget av sine egne tanker om hva andre tenker om en og hva de forstår. Men det er viktig å minne seg selv på at vi ikke vet hva andre tenker, og at det vi tenker ikke nødvendigvis er riktig. For eksempel er du ikke alene, selv når det kjennes sånn ut.

Jeg legger ved noen artikler også, og håper noe av dette var nyttig. Jeg ønsker deg lykke til videre og heier på deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no