Spørsmål og svar

Er det rart å ønske å fortelle om overgrep, men samtidig ikke si noe?

Jente, 17

Jeg var utsatt for seksuellt overgrep. Er det rart at jeg har desperat lyst til å holde det for meg selv på samme til som at jeg har lyst til å fortelle noen?

Hei!

Så fint at du skriver til oss med det du har opplevd. Det er et skritt i riktig retning, for å få satt ord på dine opplevelser, samt komme seg videre.

Å kjenne at en ikke helt vet hva en vil, er helt vanlig. En kjenner seg ambivalent, en følelse vil gjerne dele dette med noen, mens en følelse sier stopp.

Noen trenger litt tid for å kjenne seg klar for å involvere andre i sine opplevelser. Dette er helt vanlig og greit.

Det som kan være å vite er at det kan være en lettelse for deg, hvis du orker og klarer å sette ord på noen av tankene dine. Å dele de med en annen person, kan kjennes befriende og en lettelse.

Et seksuelt overgrep er ofte ydmykende og traumatisk. Mange strever med å forstå det som har skjedd, og er usikre på om de skal fortelle det til noen.

Hvis dette gjelder deg, kan vår artikkel fra ung.no hjelpe deg med å sette ord på følelsene dine. Du får også tips som gjør det enklere å åpne seg for andre, slik at du kan få det bedre.

Hvordan fortelle om seksuelle overgrep?

Har du en trygg person i din nærhet? Det kan være en venn, noen i familien, foreldre, eller helsesykepleier på helsestasjonen.

Husk at du helsesykepleier har taushetsplikt, og du bestemmer helt over din egen situasjonen.

Noen synes det kan være godt å snakke eller chatte anonymt, se artikkel ovenfor.

Klarer du å åpne opp til noen, slipper du å bære alt det vonde alene.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen Helsesykepleier og sexolog (NACS)

Besvart: 27.7.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål