Har det vanskelig, vil ikke ha profesjonell hjelp selv om det nok er best

Jente, 13

Hei! Jeg har det veldig vanskelig for tiden, og har snakket med både helsesøster og læreren min om det. Det starta med litt stress, men nå har det utviklet seg til sykt dårlig selvfølelse, superstressa, selvmordstanker og mer! Foreldrene mine vet ikke noe, og jeg har snakket med helsesøster flere ganger uten at de vet det. Nå mener læreren min at det er såpass ille at hun kanskje vil ringe hjem til foreldrene mine etter hvert, og kanskje skaffe meg profesjonell hjelp! Jeg vil ikke det i det hele tatt!!! Kanskje det er best, men jeg vil virkelig ikke ha profesjonell hjelp! Jeg kan bare leve et vanskelig liv, det går fint. Hva skal jeg gjøre for å overtale læreren min? Skal jeg bare late som at jeg har det bra? Takk på forhånd!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Så fint at du tar kontakt og så godt å høre at du har en lærer og en helsesykepleier som tar deg på alvor.

Det kan være skremmende og vanskelig å be om profesjonell hjelp. Mange kan grue seg til spesielt de første timene fordi man ikke vet helt hva man går til. Det som er lurt å huske på er at du faktisk har klart å snakke med både helsesykepleier/helsesøster og lærer - så du har absolutt erfaring med å kunne si noe om hvordan du har det inni deg. Det å få en henvisning til BUP/psykolog handler om å få hjelp fra noen som er eksperter på psykiske lidelser og det vil vi gjerne trenge i perioder der det psykiske har blitt såpass vanskelig at det går utover hverdagen i stor grad. Jeg ville stolt på vurderingen fra lærer og helsesykepleier om at du trenger mer hjelp enn det de kan/skal gi.

Det vil ikke fungere at du later som du har det bra - det som er aller mest dumt med det er at du ikke vil få hjelpen du trenger og det er jo nettopp det at du skal få det bedre som er hele poenget. Vanskene vil boble til overflaten uansett og det er ikke meningen at vi skal gå gjennom et helt liv uten problemer og heller ikke et helt liv uten å kunne få hjelp når vi har det vanskelig.

Så jeg tenker at det er helt riktig at lærere/helsesykepleier gir beskjed hjemme dersom de er bekymret. Dette fordi det er dine foreldres rett å få mulighet til å kunne få mulighet til å være best mulig foreldre/støtte for deg i en vanskelig tid. Dersom de ikke vet hva som foregår så kan de heller ikke hjelpe. Når man er så ung som deg så er det ofte like mye det å jobbe/samarbeide med foreldre som blir lurt fordi du (og andre på 13 år) som regel bor hjemme og da vil godt samarbeid med foreldre være helt avgjørende.

Det er fint at du skriver at "kanskje det er best" (at du får hjelp) og jeg er helt enig med deg. Hold fast ved den tanken. Du skal ikke måtte gå alene med dette og det finnes god hjelp å få. Det høres ut som BUP er rett instans nå.

Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologspesialist

Besvart: 30.1.2024