Jeg tror kanskje at jeg er bipolar, hvem kan jeg snakke med?

Jente, 14

Hei, så jeg har jeg tror kanskje at jeg er bipolar. Jeg har følt dette i noen år nå, jeg er ikke sikker på om det bare kan være normale humør svinger, men disse «periodene» varer veldig lenge. I en uke kan jeg være veldig glad, gjøre ting jeg vanligvis ikke hadde gjort, prøvd nye ting og vært mye mer sosial. Mens de neste to ukene blir det helt motsatt, jeg blir veldig lei meg for null grunn og stenger alt og alle ut av livet mitt i den perioden. Denne «syklusen» skjer igjen og igjen, og nå begynner jeg og merke det mer. Jeg har ikke snakket med noen om det bare tullet litt om det med vennene mine. Jeg liker ikke å diagnosere meg selv, så vis jeg skal finne ut om jeg er bipolar, hvem skal jeg egentlig snakke med?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Jeg forstår at det å ha så store humørsvingninger er slitsomt for deg.

Det er fastlegen din som kan henvise deg til utredning i BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien), dersom det er mistanke om bipolar lidelse.

Det er likevel viktig du vet, at det skjer store endringer i følelsessenteret i hjernen akkurat i tenårene, noe som oppleves forskjellig for ungdom.

Bipolar lidelse handler om å ha episoder med dyp depresjon i ene enden (polen) og mani i den andre. Begge "polene" innebærer kraftige tilstander i den ene eller andre enden.

Det er mange ungdom som tror de har denne lidelsen, nettopp fordi humørsvingningene er så store i tenårene.

Det er vanskelig å utrede og stille bipolar diagnosen til ungdom, fordi det skjer så store endringer i hjernen i den perioden.

Selv om symptomene kan vise seg i ungdomstiden, stilles ofte ikke diagnosen før i voksen alder, for hos barn og ungdom er det stor fare for overdiagnostisering.

Ungdomstiden blir ansett som en av de mest stressende periodene i livet. Virkeligheten leves i større grad gjennom følelsene og de skifter fort. Det er helt normalt.

Ta en titt inne på "følelseskompasset" for å få noen tips til å få mer kontroll på følelsene, trykk her.

Det kan også være lurt å bli litt mer kjent med seg selv og sette ord på det som er på innsiden. Vil anbefale deg å snakke med noen du velger å stole på.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 3.3.2024