Uvirkelighetsfølelse når man har angst?

Jente, 14

Hei. Jeg har slitet med angst i det siste (ikke diagnoser) men er ganske sikker på at det er angst. Før så pleide jeg å få panikk når jeg begynte å kjenne på symptomer som hjertebank, skjelving, eller bare når noe føltes feil i kroppen. Men etter som det skjedde flere ganger så skjønte jeg at det var angsten som var grunnen til at jeg hadde disse symptomene og etter det så har jeg egentlig ikke følt på dem (i like stor grad som før). Men idag så var jeg veldig sliten og i tillegg veldig stresset pga en prøve og et møte med ungdomskontakt på skolen. Etter det så begynte jeg å føle at ting rundt meg føltes litt uvirkelig og jeg på en måte jeg ikke var helt med. men dette gjør meg fortsatt veldig redd, fordi jeg føler jeg går gal og istedet for å kjenne på symptomer som jeg vanligvis ville ha kjent på under et anfall så kjenner jeg bare ubehag ( ikke noe hjertebank, økt puls osv.) er det normalt? Og hvorfor er det sånn at man kjenner på uvirkelig følelse når det gjelder angst?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 14 år,

Så fint at du skriver til oss i ung.no om hvordan du har det. Jeg kan si deg med sikkerhet at du ikke blir gal!

Jeg forstår du allerede har gjort deg noen erfaringer med angst fra før av. Du beskriver angsten din veldig godt, og mye er gjort bare man forstår symptomene og hva det kommer av.

Det er jo sånn at man kan oppleve angst i større og mindre grad, og symptomene kan kjennes annerledes ut, ut ifra det. Uvirkelighetsfølelse kan være et helt vanlig tegn på angst, og det kan også ha med at en kan miste fokuset og konsentrasjonen.

Jeg kan ikke svare deg på hvorfor du føler det slik du gjør, men jeg tenker det kan være lurt å utforske egne tanker og følelser. Anbefaler deg å titte på artikkelen Psykologisk førstehjelp og hjelpehånden som du finner nedenfor. Du kan prøve selv, men jeg vil oppfordre deg til å gjøre det sammen med noen.

Mitt aller beste råd til deg er at du får snakket med noen om hvordan du har det, slik at du kan få hjelp til å sortere ut hva som er hva. Det kan for eksempel være foreldrene dine, helsesykepleier på skolen, fastlegen din eller noen andre du er trygg på. Sammen vil dere finne ut av dette, og hva som kan være til hjelp for deg!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ta vare på deg selv. Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 1.3.2024