Er jeg en dårlig person, fordi jeg ser etter grunner til å kunne gråte?

Hei

Jeg tror at det er ganske mange som føler det sånn som du gjør, at de egentlig har det veldig bra men føler at de bare vil gråte uten egentlig grunn. Du beskriver det så godt.

Og selv om du har alt du trenger, alt på stell osv så kan du selvfølgelig føler på en ulykkelighet og at du på din måte har det vanskelig og det er det lov til å føle på. I puberteten fyker det rundt masse hormoner og bare det er ganske belastende. Og i tillegg skriver du at du stresser mye og har hatt en begynnende spiseforstyrrelse. Det er ikke lite det som du strever med. Og jeg håper du fått hjelp med spiseforstyrrelsen.

Du skriver ikke noe om hvordan søvnen er men om det i tillegg er vanskelig å få nok søvn så er det og med på å påvirke ditt humør, stressnivået ditt, ja hele helsen din

Jeg vil anbefale deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen og starte der. Selv om du føler at det ikke er noe som du helt kan sette fingeren på så kan det hjelpe med noen samtaler hos hen. Du kan vise dette du skrevet her om du synes det er vanskelig å vite hvordan du skal starte samtalen. og sammen kan dere begynne å nøste og finne ut hva som kan hjelpe deg

Det kan og tenkes at det finnes noen trygg voksen rundt deg som du heller vil snakke med. Kanskje du har noen eldre søsken eller en mor eller far du er trygg på eller en lærer på skolen.

Så er det veldig viktig at du passer godt på deg selv og ser til at du får nok med mat, søvn og trening. At du tenker gode tanke rom deg selv og ikke stiller alt for store krav til deg selv akkurat nå. På helsenorge finnes det mange tips på ulike selvhjelps-program som kanskje kunne være nyttig for deg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og husk på at vi alle har våre utfordringer og at det skal man ikke sammenligne med noen annen sine problemer eller historier. dette er ditt liv og dine følelser

Vennlig hilsen helsesykepleier