Jeg har traumer fra barndommen, føler meg så svak og håpløs

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no om dette! Vi er her for deg!

Først vil jeg si til deg at jeg ikke tenker at du er svak eller håpløs, men at du reagerer på hendelser som du ikke skulle ha vært utsatt for. Det er også viktig at du vet at du ikke er som din far, selv om du for eksempel kan kjenne på sinne og voldelige tanker. Det er to helt forskjellige ting å tenke noe og å gjøre noe.

Når jeg leser det du skriver så tenker jeg at det er viktig at du får noen å snakke med om både det du har opplevd og hvordan du har det nå. Jeg vet ikke om du går i behandling nå eller har gjort det tidligere?

Ved å bearbeide traumer kan vi få større avstand til de, slik at de ikke påvirker oss så mye i hverdagen. Dette vil også kunne redusere dissosiasjonen. Det vil være deg selv som bestemmer tempo og hva dere skal gå inn i.

Det er også vanlig at vi får en trang til å være alene når vi har det veldig vanskelig, men jeg vil anbefale deg å jobbe i mot denne. Det å være sosial med mennesker som vil deg godt, vil gjøre at du kan få det bedre.

Det er også viktig at du får hjelp med vanskene dine med søvn og spising.

Jeg vil anbefale deg å bestille en time hos fastlegen din og fortelle det samme som du skrev i spørsmålet til oss, da kan hen henvise deg videre for hjelp. Hvis det er vanskelig å si det, så kan du bare vise frem det du skrev.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til! Husk at du fortjener å ha det bra!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse