Eg ville bare hun skulle forstå og være min venn

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om hvordan du har det.

Jeg forstår at du nå har det skikkelig vondt og vanskelig fordi du har mistet en god venn som stod deg nær. Det kommer mye tanker om at livet nå bare er kjipt, at du har lyst til å gi opp og at livet er ødelagt.

Livet er ikke ødelagt for alltid, selv om det føles sånn nå. Du har opplevd et vondt tap, nemlig det å miste en venn, men du kommer til å "reise" deg igjen.

Det er lov å sørge, gråte, føle tristhet, sinne, fortvilelse og tomhet. Gi plass til følelsene, selv de vonde, selv om det gjør vondt.

Søk støtte og trøst hos de som står deg nær, familie eller andre venner. Ingen skal behøve å stå i smerten helt alene. Da trenger vi andre.

Det er ikke sikkert at dette er din skyld. Det er alltid to sider av en sak. Prøv å kvitt deg med de vonde tilleggsfølelsene; skyld og skam. Du kan bare kontrollere dine egne handlinger, ikke andres. Så gjør det du kan for å reparere vennskapet, men går ikke det, så kan du iallefall berolige deg med at du har gjort alt du kan.

Prøv å møt nye mennesker, gjør også ting som gjør deg glad, det fortjener du. Livet har mye å by på, hvis du velger å skape og gripe muligheter som livet gir deg.

Vær snill mot deg selv. Ikke bryt deg selv ned med negativt selvsnakk, det er det bare du som taper på. Husk at du er verdifull og ikke ødelagt.

Det vonde du opplever nå, vil ta slutt.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no