Sliter med helseangst etter at moren døde.

Hei!

Så fint at du skriver til oss.

Det er utrolig trist å høre at du har mistet moren din for et år siden. Det er veldig forståelig at du strever med vonde tanker og følelser i etterkant av dette og jeg er lei meg for at du har opplevd dette og nå går gjennom noe så vondt. Det er ikke rart at du savner moren din mye og fortsatt er i sorg, og det er heller ikke rart at du er redd for å også miste andre som betyr mye for deg.

Det jeg kan starte med å si er at et forsikringsselskap ikke vil kunne bruke f.eks. helseangst mot deg og derfor ikke gi deg helseforsikringer. Det er heller ikke slik at forsikringsselskap har tilgang til din journal. De kan få tilgang til relevante opplysninger dersom du gir de tilgang til det.

Du kan ikke unngå å bli syk, men du kan jobbe med dine tanker om sykdom og din angst slik at du får det bedre med deg selv. Jeg kan ikke diagnostiser deg her over nettet, men du beskriver en del symptomer som kan være forenlig med det som kalles for helseangst eller hypokondri. Jeg skal derfor fortelle deg litt om helseangst og komme med noen råd til deg.

Hypokondri er overdreven helseangst eller sykdomsangst, noe jeg tenker kan passe inn med det du beskriver her at du er redd for. Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende kroppslige (somatiske) sykdommer. Pasienten gir uttrykk for vedvarende somatiske plager, selv normale eller trivielle fornemmelser og utslag tolkes ofte som unormale eller foruroligende av pasienten.

Hypokondri illustrerer den erfaring mange har gjort, nemlig at det ikke alltid er de ekte, virkelige problemene vi møter som gjør livet spesielt vanskelig for oss, men de tenkte. Katastrofetenking fører til at vi bruker mye energi og nattesøvn til å forberede oss på tenkte problemer som kanskje aldri kommer. Tenkte problemer kan vi, i motsetning til de ekte, slippe. Den angsten de utløser, er både utmattende og unyttig fordi den ikke kan brukes til aktiv problemløsning, problemene er jo foreløpig på et potensielt og tenkt plan og derfor prinsipielt uangripelige. Hypokondri reiser mange prinsipielt viktige spørsmål - om liv og død, helse og sykdom og betydningen av å kunne ta avgjørelser under tvil. Drivkraften i en hypokondrisk tilstand kan være et sterkt ønske om å ikke dø, frykt for å bli invalid , eller vansker med å tåle usikkerhet.

Det er mulig å bli syk, men det er ikke dette som er ditt problem. Det du forteller om her at du sliter med handler om angst! Jeg skal fortelle deg litt om hva jeg tror at du sliter med og hva jeg anbefaler deg å gjøre. Jeg kan anbefale deg å forsøke å ta et valg om hva du velger å bekymre deg for og hva du velger å legge bort. Det jeg vil introdusere her er noe som en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen, har sagt og som danner basisen for hans behandling av blant annet hypokondri.

Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Det du er redd for sykdom. Sykdom er noe mange kan komme til å oppleve og som man ikke kan forhindre selv. På samme måte kan ikke framtiden forhindres eller styres. Den kommer til å skje uansett. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden, framtiden eller framtidig sykdom da man ikke kan forhindre den selv. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på angst for at noe forferdelig kommer til å skje, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på at det er mulig at du kan bli syk. Da dette ikke er noe du får gjort noe med i dag!

Det finnes også mange selvhjelpsbøker om angst, der du kan lære deg teknikker for å mestre bedre de situasjonene der du kjenner angst. Ønsker du å lære mer om angst og ulike teknikker du kan bruke når angsten oppstår, vil du finne mange bøker om dette på ditt nærmeste bibliotek. Du kan også kontakte "Angstringen" for mer informasjon om dette. Mer informasjon om angst og hva de kan tilby finner du på www.angstringen.no.

Jeg kan nok trygge deg på at du ikke er så alvorlig syk som det som du i din angst selv tror, og jeg håper at du kan forsøke å trygge deg selv også på dette! Jeg håper at du kan snakke med fastlegen din og/eller med helsesykepleier på skolen der du kanskje går eller ved nærmeste helsestasjon om det du er redd for og det du tenker på. Vis gjerne den/de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med av angst og da vil de hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Sorgen vil bli mindre etter hvert, men savnet etter more din vil nok alltid være der. Etter hvert vil du klare å fokusere i større grad på de gode minnene du har sammen med moren din og de vonde overveldende følelsene vil ta mindre plass. Det å snakke med noen vil oss hjelpe deg slik sorgen og savnet blir lettere å leve med og slik at angsten du sliter med blir bedre.

Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk, har angst eller opplever sorg en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Hvis du synes det er vanskelig å forklare dette for andre, så kan du som nevnt begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Du kan også skrive flere notater om hva du sliter med og vise til de du snakker med.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no