Om empati og forholdet til mamma.

Jente, 16

Hei! For noen uker siden ble jeg diagnostisert med autisme, og etter dette har jeg og mamma hatt noen samtaler om forholdet vårt. Jeg har gjennom hele barndommen vært redd for både henne og pappa, og i går klarte jeg endelig (etter mange år) å fortelle mamma dette. Jeg tror hun ble veldig såret av det, og hun har ikke snakket så mye med meg siden. I sted kom hun ned for å snakke med meg om middag og litt annet, og midt i samtalen spør hun meg «vi har et godt forhold, ikke sant?» og litt senere «liker du meg?» og «elsker du meg?» hun har også sagt ting som «jeg har grått, så du bør ha litt dårlig samvittighet». Jeg vet ikke om det har noe med autisme å gjøre, men jeg tror jeg ikke har samme type empati som andre. Jeg føler ekstremt mye empati for de fleste mennesker jeg ikke kjenner, dyr og noen objekter. Men når det kommer til folk jeg kjenner så føler jeg empati for de fleste, men hvis noen har gjort meg noe, så sliter jeg med å tilgi dem og å få tilbake empatien.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no og deler din historie.

Jeg synes det var veldig modig og fint at du klarte å være åpen med mammaen din om hvordan du har følt det i alle år.

Det viser at du har veldig god selvinnsikt å klare å se så tydelig hvor og hvem du retter empatien din mot. Når noen har såret deg, så sliter du med å tilgi og igjen kjenne godhet og kjærlighet.

For mange med autisme, så kan dette med empati være relevant. Hjernen fungerer bittelitt annerledes med tanke på forståelse, læring, kommunikasjon og (for noen) empati. Det er ikke uvanlig å føle som du gjør, når noen har såret deg.

Det å føle empati for noen som har såret deg eller sviktet din tillit, kan føles som å gå imot sin egen trygghet. Hjernen din prøver kanskje å beskytte deg ved å holde avstand og ikke kjenne sårbarhet.

Det er viktig at du aksepterer deg selv, gi deg selv tid. Det å kjenne kjærlighet til noen, er ikke noe som kan tvinges frem.

Snakk gjerne med noen om følelsene dine for å få større forståelse for hvordan du tenker og føler, eller skriv det ned, som i en dagbok.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 28.9.2025