Spørsmål og svar

Er redd for at det skal skje noe med foreldrene når du ikke er hjemme.

Jente, 14

Jeg sliter med at når mamma eller pappa er f.eks på hytta så tenker jeg hele tiden på at uans hva så kommer de seg ikke hjem nå. Jeg har en eldre søster så er mye alene med henne i helgene. Jeg og henne har et godt forhold så det har ikke noe med å gjøre at jeg er «redd» for henne eller noe sånt. Jeg begynner ofte å gråte, og skelve. Mister matlyst og må jobbe sikkelig med meg selv for å ikke knekke helt sammen. Det er den samme tanken som går igjen i hodet mitt. «Hva skjer om mamma og pappa ikke kommer seg hjem» «uansett hvor mye du vil det kommer de ikke hjem» osv jeg har vært mye alene hjemme før og er egt ikke redd for det. Men i det siste har jeg syntes det var sikkelig ekkelt vist jeg vet at de ikke kommer seg hjem på sekundet liksom. Vist de har drukket alkohol så kan de jo ikke kjøre, sånn tenker jeg. Sikkelig sliten av dette og disse tankene. Forventer ikke noe serlig svar ville bare skrive det og dele det jeg har i hodet.

Svar

Hei

Hvis jeg forstår deg riktig så er du redd for at det skal skje noe med dine foreldre når de ikke er hjemme. Det er vondt å være redd for at foreldrene skal dø eller noe forferdelig skal skje. Det er bra at du da spør om råd til hva du kan gjøre for å bli mindre bekymret.

Å tenke på at noen av de nærmeste, det kjæreste man har, plutselig kan dø, er ganske normalt å kjenne på for de fleste, særlig når man er ungdom. Det kan være veldig vondt og en kan bli veldig engstelig, slik som du kjenner deg nå.

Hos deg virker det som disse tankene imidlertid blitt så store og uhåndterlige at jeg tenker det vil være godt for deg å søke litt hjelp. Du bør snakke med en trygg voksen om hvordan du har det. 

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe en til å få noe mer distanse til det vanskelige, skumle eller triste.

Mitt råd til deg er at du snakker med dine foreldre om det du er redd for. Hvis du ikke vil snakke med dine foreldre kan du ta kontakt med mærmeste helsestasjon for ungdom der du bor, eller helsesykepleieren på skolen din. Du kan også alltid ringe alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. 

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Framtiden er noe alle kommer til å oppleve. Den kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for framtiden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på framtidsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på framtiden/at noen skal dø for det kan du ikke gjøre noe med. Forsøk heller forsøke å kose deg i nuet.

Jeg heier på deg og håper du klarer å dele frykten med noen! Legger ved noen artikler her til deg.

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no

Besvart: 11.11.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål