Småsøsknene mine erter meg, jeg skriker tilbake. Hva gjør jeg?

Hei!

Det er forståelig at du ikke alltid vil se småsøsknene dine og at du kjenner du vil bort fra dem. Du er 16 år. Da begynner du å bli voksen, du er midt i din egen ungdomstid. Da vil jeg tro at du har behov for å være mer alene eller mer med venner og at du trenger å løsrive deg fra alle familien - både foreldre og søsken. Det er vanlig å ikke like de hjemme like godt som før, når man løsriver seg, det er rett og slett naturens måte å sette i gang en prosess med å skulle klare seg mer på egenhånd. Denne løsrivelsen kan få en til å føle at man ikke lenger er glad i familien sin. Det jeg kan si deg, er at du nok innerst inne er glad i søsknene dine fortsatt men at følelsene ligger litt "skjult" nå. Og det er helt OK!

I tillegg forteller du at småsøsknene dine kan tulle med deg og erte deg, på en måte som ikke er så hyggelig. Da er det jo ikke rart at du blir irritert og kanskje også lei deg? Men uansett om du blir det så tenker jeg at det ikke er lurt at du skriker til dem. Det kan skremme dem og bare gjøre situasjonen verre.

Du spør hva du kan gjøre. Jeg tenker at neste gang en av dem gjør noe du ikke liker, så si helt rolig, f.eks til lillesøster: "jeg liker ikke at du viser meg styggefingeren" eller "jeg liker ikke at du snakker sånn til meg, jeg blir faktisk såra". Og så kan du bare gå vekk fra situasjonen uten å skrike eller krangle tilbake. Kanskje det roer seg fortere hvis du ikke skriker eller sier stygge ting, og kanskje de skjønner alvoret litt mer om du bare sier hvordan det føles for deg? Hvis du skriker mindre så kanskje de vil erte mindre og?

I tillegg kan det være lurt om du snakker med foreldrene dine om dette. Du kan si at du noen ganger føler at dine søsken går imot deg og at det kan såre deg og gjøre at du blir mer sint på dem enn du egentlig vil. Det er lurt at du tenker over hva du kan gjøre for å bedre situasjonen også, slik at foreldrene dine forstår at du tar ansvar. Du kan be foreldrene dine ta en prat med småsøsknene dine for deg og fortelle dem hvordan du har det og be dem roe ned ertingen sin.

Ellers er det lurt at du fokuserer på det som er bra mellom deg og småsøsknene dine. Tenk etter om det er noe dere liker å gjøre sammen, og foreslå at dere gjør det. De ser nok mer opp til deg som storebror enn du merker, de hadde nok ikke giddet å plage deg hvis de ikke egentlig ville ha oppmerksomheten din. Kanskje det blir mindre krangling om dere får gjort noen hyggelige ting sammen fremover? Gjerne noe utenfor huset, da er det lettere at dere alle tar dere sammen. Hvis man har gjort noe hyggelig kommer man på at man innerst inne er glad i hverandre og da er det vanskeligere å krangle etterpå.

Hvis ikke noe av dette hjelper så tenker jeg at det beste du kan gjøre er å være mest mulig sammen med andre mennesker som du liker, utenfor familien. Venner, for eksempel, eller folk i klassen? I den alderen du er i nå så er det naturlig å begynne å skape seg et liv utenfor familien og et godt nettverk av venner kan være like verdifullt som familie for mange.

Jeg håper dette ga deg noen svar på hva du kan gjøre. Under svaret mitt har jeg lagt ved to artikler: en om søskenkrangel og en om det å snakke med foreldre om vanskelige ting. Tipsene derfra kan du også bruke i samtale med søsken. Jeg håper du blir hørt av søsknene dine om du forsøker å snakke med en eller begge på nytt. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no