Er mine problemer viktige nok?

Jente, 16

Hei. Jeg har slitt ganske lenge psykisk, men er ikke sikker om det er viktig nok å prøve å snakke med noen om det. Siden sommeren 2020 har jeg kontinuerlig kuttet meg selv fordi jeg hater kroppen min å meg selv. Jeg hadde en pause fra det i sommeren 2021, men jeg hadde fortsatt lyst til å gjøre det hele tiden. Jeg har alltid følt en type skyldfølelse når jeg spiste usunn mat. Men siden 2020 har jeg følt det på alt jeg spiser. Det førte til at jeg sluttet å spise frokost, som også førte til å hoppe over lunsj og kveldsmat. Så jeg spiste bare litt middag for at mamma ikke skulle merke noe. Hun merket til slutt. Siden jeg begynte på idrettslinja på vgs, har jeg begynt å spist lunsj igjen. Jeg hater det. Nå begynner det å bli verre siden vi lærer om kosthold å kropp å gym hele tiden. Det er mye mer jeg sliter med men har ikke plass å skrive. Vi har også fått klar beskjed at vi kan snakke med helsesøster om det er noe men som sagt vet jeg ikke om det er viktig nok. Hva tror du?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg,

Det du beskriver er mer enn viktig nok til å oppsøke hjelp.

Du har gått altfor lenge med svært negative og selvdestruktive tanker, som også har ført til destruktive handlinger.

Det er veldig viktig at du oppsøker hjelp, slik at du kan speile disse tankene og erfaringene med noen. Og få hjelp til å ta bedre valg for deg selv.

Med for lite mat blir du blir trøtt, slapp, deprimert, og får et nedsatt immunforsvar. Du blir lettere syk og presterer dårlig i det sosiale og på skolen. Det er altså ingen fordeler med å spise lite, og det er svært farlig å gå ned i vekt. Du risikerer å få store mangler på flere vitaminer, mineraler og næringsstoffer. Mister du for mye fettvev, vil jenter kunne miste menstruasjonen, fordi produksjonen av de kvinnelige kjønnshormonene går ned.

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Det er vanskelig å behandle seg selv og du bør derfor snakke med noen om det. Helsesykepleieren på din skole er vant til å snakke med ungdom og kan hjelpe deg videre.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 14.11.2021