Jeg lever meg inn i musikken.

Hei! Takk for at jeg får skrive her. Det er nemlig det at jeg tror jeg tenker for mye, det er for eksempel en gutt jeg liker veldig godt, og når det skjer noe gøy i mitt liv, så jeg skulle ønska han var med på, så tenker jeg på nytt at det samme skjer i hodet bare at han er der og så enten zoomer jeg helt ut, eller så begynner jeg småhoppe rundt av glede. Og jeg er helt utrolig glad i musikk, og visst jeg hører en sang jeg liker kan jeg bare springe rundt på badet eller småhoppe rundt på rommet. Jeg skjønner ikke hva som skjer? Er redd dette er en psykisk lidelse. Og er redd tilslutt jeg ikke kan forskjell på virkelighet og tanker/drømmer. Det er liksom sånn når jeg kommer hjem fra skolen at jeg gleder meg så mye til og plugge inn i ørene og kjenne musikken og late i hodet som det er jeg som danser og på en måte hopper rundt. Jeg dør så rart dette høres ut men har lurt på det så lenge. Vil heller ikke gjøre sånn når jeg er eldre heller.