Jeg føler meg ikke velkommen hjemme. Føler meg "redd" for helgen.

Hei!

Når jeg leser det du skriver skjønner jeg at det er vanskelig å være deg hjemme. Når man ikke føler seg velkommen i sin egen familie kan det bli ekstra tungt, for det er jo et viktig sted der man skal kjenne på samhold og støtte. Nå har du det ikke sånn.

Det er leit at de voksne får deg til å føle deg feil og at du går rundt og er redd for hvordan du skal oppføre deg. Jeg lurer på hva det er som gjør at du blir redd? Det kan være lurt at du prøver å forske litt på dette! Merk deg hvilke situasjoner som kan trigge følelser i deg. Er det ting som blir sagt? Eller gjort? Er det blikk, eller stemninger som er ubehagelige? Du kan også kikke litt i denne artikkelen om vold, for å se om du kjenner deg igjen i det som er beskrevet om latent, psykisk eller materiell vold. Det er typiske former for vold som er litt vanskelige å beskrive, men som kan skape redsel. Jo mer konkret du klarer å tenke på dette, jo lettere vil det være å få til en prat med foreldrene dine om saken.

Fordi jeg tror det er lurt at du prøver å ta en samtale med dem. For å få til en god prat kan det, i tillegg til å komme med konkrete eksempler på problemet, være lurt å tenke over når og hvordan man sier ting. Kanskje har du hatt lyst til å si ifra om det vanskelige når det allerede er dårlig stemning hjemme, eller dere krangler? Det pleier nemlig å funke dårlig. Hvis vi er fulle av sterke, vonde følelser er det som at hjernen vår stenger ned for viktige beskjeder og ingen klarer å høre hva hverandre egentlig sier. Og kritikken vil bare øke. Så det beste er å si ifra i "fredstid", når man er venner, har god tid og ting er rolig. Kan du finne et sånt tidspunkt, tror du? Det kan være på kvelden når ting har roet seg, eller når dere kjører bil/går tur?

Og når det kommer til selve samtalen, så er det som sagt lurt at du kommer med konkrete eksempler og deretter sier hva du selv føler og hva du vil. Da kan det være lettere for foreldrene dine å forstå deg uten å bli sure. For eksempel: "Mamma og pappa, jeg har det ganske tungt her hjemme om dagen for jeg føler meg så alene i familien. Når dere sier (x) til meg eller gjør (x) så føler jeg meg feil, og jeg kjenner at jeg kan bli redd av det. Jeg skulle ønske dere oftere sa fine ting til meg og viste meg mer at dere bryr dere om meg. Måten jeg liker at dere bryr dere om meg på, er når dere sier (x) eller gjør (x)".

Dette er bare forslag til ord du kan bruke, og x'ene blir dine konkrete eksempler. Men jeg håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det, ut ifra det som skjer mellom deg og foreldrene dine. Si konkret hva du vil at de skal si eller gjøre istedenfor det de nå sier og gjør. Da kan det hende de blir vekket litt opp og skjønner hvordan du faktisk har det. Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

Det er fint at du har det bra på skolen! Det er viktig at vi har steder vi trives og får god energi. De gangene du føler deg dårlig hjemme så tenk igjennom hva f.eks venner, lærere eller andre utenfor familien, liker ved deg og synes du er god til. Hvis du klarer å huske på dette - og det du liker ved deg selv - så kan det foreldrene dine sier og gjør som får deg til å føle deg dårlig, få bli litt mindre viktig for deg.

Jeg håper dette ga deg noen svar til hvordan du kan klare å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det hjemme. Blir det ikke bedre, er det viktig at du snakker med noen andre voksne du stoler på så du ikke fortsetter å føle deg så alene. Sjekk ut hvor du i så fall kan ta kontakt i artiklene jeg har lagt ved under. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no