Lager scenarioer i hodet og snakker høyt når jeg er alene. Er det normalt?

Jente, 13

Hei. Jeg vet ikke helt om dette er en stor ting, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det. Helt siden jeg var liten har jeg slitt med at når jeg er alene, spesielt når jeg hører på musikk, så lager jeg falske scenarioer i hodet mitt. Noen ganger snakker jeg også høyt som om jeg snakker med noen, selv om jeg er alene. Det kan skjer uten musikk mest. Jeg kan se for meg ting veldig tydelig i hodet, og noen ganger blir det så intenst at det nesten føles vanskelig å skille mellom det som er i hodet mitt og virkeligheten. Og jeg tenker ALDRI, over det. det skjer alltid uten at jeg merker det. og jeg har aldri i mitt liv tenkt "nå skal jeg dagdrømme!" Og noe annet er når jeg snakker med folk analyserer jeg også veldig mye. Jeg legger lett merke til kroppsspråk og følelser, og noen ganger føles det som om andres følelser blir mine egne. Da begynner jeg å overtenke alt. Jeg vil egentlig bare tenke mer normalt som andre på min alder. Er dette normalt? Burde jeg snakke med noen?

Svar

Hei

Så fint at du tar kontakt når du har noe du er opptatt av som plager deg.

Du skal vite at det er flere som opplever det samme som deg og som har det en kaller ett rikt indre liv. Når du hører på musikk eller er alene, kan hjernen din begynne å lage historier eller scenarioer i hodet. Det kan føles veldig ekte fordi du klarer å se det så tydelig for deg. Mange gjør dette uten å tenke over det, litt som når man dagdrømmer.

At du noen ganger snakker høyt når du er alene er også ganske vanlig. Noen gjør det for å tenke bedre, øve på samtaler eller fordi de er veldig inne i tankene sine.

Det som er viktig å huske på er at alle mennesker har merkelige, rare, plagsomme, skremmende og ubehagelige tanker fra tid til annen. Alle med en hjerne har det slik.

Det som ofte lager problemer for noen er at enkelte tar tankene sitt innhold veldig på alvor og tenker at det må bety noe. Altså at man tenker at det er en slags grunn til at tankene er der eller at de kanskje betyr at noe er galt osv. Dermed får tankene veldig mye oppmerksomhet og de blir tatt veldig på alvor selv om de ikke trenger det.

Det kan være lurt å ikke gi tankene så mye oppmerksomhet men heller ikke presse dem vekk. La dem bare komme og så kan du forsøke å se dem litt "utenfra". Så går du tilbake til det du holder på med uten å henge deg så mye mer opp i det. Etterhvert som tankene får mindre oppmerksomhet og dermed ikke får være så mye i framgrunnen så vil de gjerne naturlig gi seg litt. Det å "presse dem vekk" vil ikke fungere - da kommer de oftest bare sterkere tilbake.

Hvis det du beskriver her bare skjer når du er alene og ikke stopper deg fra å leve vanlig i hverdagen, er det ofte bare en del av hvordan hjernen din fungerer. Men hvis du føler at tankene blir for intense, gjør deg stresset, eller at du har problemer med å skille fantasi fra virkelighet, kan det være lurt å snakke med en voksen du stoler på, som foreldrene dine, en lærer eller helsesykepleier på skolen. Så kan de hjelpe deg å sortere tankene litt.

Jeg ønsker deg masse lykke til og alt godt til deg.

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 8.3.2026