Han er eldre enn meg. Jeg er redd for at jeg hindrer han i "voksen" livet.

Hei! Jeg forstår at dette vekker mange tanker hos deg. La oss sortere litt sammen:

1. Aldersforskjell kan oppleves i en relasjon på flere måter. Jo eldre vi blir, jo “mindre” blir forskjellen. Når det er sagt, så er det ulike stadier vi er på i livet. Hvor dere to er i forhold til hverandre, trenger jeg litt mer info om for å kunne hjelpe deg og dere med. Her må du stole på deg selv og din egen dømmekraft, og kanskje prøve å lage en liten oversikt for deg selv: hva har dere til felles? Er dere på samme sted nå? Hva vil han? Hva vil du? - Artikkelen om aldersforskjell under kan hjelpe deg med dette. Jeg tenker at man må ta ansvar for seg selv og eget liv, og hvis han vil være med deg som er yngre, så må han kunne innstille seg på å møtes på halvveien, slik som du også ønsker. Poenget med det jeg sier er at det er hans ansvar å bedømme om han kan møte deg hvor du er, lik som at du har tenkt over hvorvidt du kan møte han der hvor han er. - Så den uroen tror jeg ikke du trenger å ha, med mindre det er noe han gjør som vekker den i deg.
2. Han gir miksede signaler. Hva er det han sier og gjør? Hva er det som gjør deg usikker? Hvis han gjør dette så tenker jeg dette er noe jeg heller ville vært mer bekymret for, enn selve aldersforskjellen. Men igjen, ting henger ofte sammen.
3. Løsningen på både 1. og 2. ovenfor er å snakke sammen om det som er vanskelig. Du kan tenke alt mulig rart alene, men det går ikke an å lede et forhold alene. Dere må være sammen om det.
   Jeg forstår at du synes det er litt ubehagelig å ta opp disse tingene, og at du er usikker på hva du vil få til svar. Samtidig så er det å være usikker ikke noe hyggelig heller. Les artikkelen under, og se om det er noen tips som kan hjelpe deg der. Og snakk med han.

Husk at du er bra som du er, og at du fortjener det beste. Ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.