Pappa får meg til å føle meg rar

Jente, 14

Faren min forteller meg at jeg må konfimere meg og så sier han at jeg ikke har et valg engang og han sier at han er veldig skuffet over meg bare fordi jeg har ikke lyst til og gjøre det. Så begynte han og si at jeg er rar og egoistisk han plerier også og si at at andre vil le av meg fordi jeg snakker rart. Å jeg hater når folk rører meg men han liker virkelig og gå over grensene mine han pleier og kysse meg, klemme meg og jeg kjønner at det er ikke så galt i seg selv men jeg har sakt til han mange ganger at jeg hater det men være gang jeg sier i fra til han at jeg føler meg ubehageligså begynner han og snakke som om jeg var den som gjorde noe galt. Jeg bare føler meg veldig uelsket og ensom jeg håper bare og høre om han er i det rette eller ikke.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du skriver inn til ung.no når det er noe du lurer på!! Jeg forstår at du har mange tanker som er vanskelig for deg akkurat nå.

Når det gjelder konfirmasjon er det du som bestemmer om du vil konfirmeres eller ikke. I Norge har vi noe som heter religiøs myndighetsalder. Den er på 15 år. Det betyr at når du har fylt 15 år, er du ifølge norsk lov religiøst myndig, og kan bestemme dette selv.

Det er leit at pappaen din liksom tvinger deg til å konfirmere deg. Kanskje han gjør det fordi han selv er konfirmert eller fordi han tenker det er det vanligste å gjøre? Hvis du synes dette blir ekstra vanskelig, kan du faktisk kontakte kirken der du bor og snakke med presten om dette. Kanskje presten kan snakke med pappaen din og forklare at ikke alle ungdommer konfirmerer seg?

Det er viktig at pappaen din forstår hvorfor du tenker som du gjør. Derfor må du forsøke å snakke rolig med han. Kanskje vil det hjelpe deg å skrive ned det du vil fortelle til pappaen din? Da er det lettere å huske det du skal si dersom følelsene tar over.

Når det gjelder kyssing, klemming og berøring; er vi mennesker ganske forskjellige. Noen liker godt å bli tatt på og kost med, mens andre synes det fort kan bli ubehagelig. For mange spiller det også stor rolle hvem som tar på eller gir en klem. Uansett er det en regel som gjelder: Du bestemmer over din kropp. Hvis du ikke ønsker at noen skal ta på deg; har du rett til å be dem la være. Dette gjelder også foreldre. Hvis noen vil gi deg en klem, kan de godt lære seg å spørre deg om de får lov.

Det virker som pappaen din og du tenker ulikt om en del ting. Det er ikke så uvanlig når du er tenåring og han er voksen. Endel foreldre må venne seg til tanken om at barnet de en gang hadde, er i ferd med å bli voksen og får egne meninger. Kanskje pappaen din ikke har klart å venne seg helt til at du har blitt ungdom?

Selv om det kan være vanskelig, er det viktig å våge å tro på det du tenker er rett for deg. Opplever du at det blir for mange vanskelige tanker på en gang; kan det være smart å snakke med sosiallærer på skolen eller helsesykepleier. Sammen kan dere finne ut hva som er best for deg.

Ta gjerne en titt på artiklene under. Kanskje finner du noe som passer for deg?

Jeg ønsker deg masse lykke til videre!

Hilsen

Familieterapeuten i ung.no

Besvart: 23.8.2021