Føler jeg blir utestengt av søsknene mine. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Jeg skjønner at det føles vondt å bli utestengt av søsknene dine. Utestengelse er alltid vondt og når det skjer i ens egen familie kan det føles ekstra sårt. Det er leit at ikke de to søsknene dine er villige til å også se likhetene mellom dere, slik du faktisk klarer å se. Noen ganger kan man bli så opptatt av forskjellene at man overser likhetene.

Og uansett hvor lik eller forskjellig man er så er man jo i samme familie og man kan ha masse glede av hverandre selv om man har ulike interesser. Jeg tenker at dere kunne hatt glede av å både lære av hverandre og å snakke sammen om alle minnene og erfaringene dere har fra å vokse opp i den samme familien.

Ofte, ser vi at et søsken som føler seg litt på utsiden kan prøve å tilpasse seg, slik at man blir mer lik de andre i familien. Men så ender de opp med å føle seg både falske og ubehagelige fordi de "mister" seg selv litt. Jeg vet ikke om du har følt på dette? I så fall vil jeg si til deg at jeg syns du skal fortsette å ha de interessene du har og å være deg selv slik du liker å være. Det vil du tjene på i lengden!

Du har forsøkt å si ifra uten hell skriver du, men jeg tenker at det er lurt å forsøke en gang til. Er det en av de to søsknene dine det er lettere å snakke med enn den andre? Start med den det er lettest å snakke med. Finn et tidspunkt det er rolig, det er god tid og det ikke er krangling fra før av. Og så sier du at du har noe du vil snakke om som er litt vanskelig for deg. Be søskenet ditt lytte til deg først, uten å avbryte. Da får du litt ro til å si det du vil si.

I samtalen er det lurt å fokusere på det du vil fremfor det du ikke vil. For snakker du bare om problemet og hva du syns de gjør feil (f.eks si: "dere bare utestenger meg! slutt å utestenge meg!") så kan de føle seg anklaget og få behov for å forsvare seg. Da blir det gjerne bare mer krangling og utestenging. Det er mye bedre å snakke om det du savner (f.eks si: "jeg savner at vi søsknene har mer kontakt og at vi finner på ting sammen. Jeg liker å være sammen med dere og selv om vi har forskjellige interesser så tror jeg vi kan ha det fint sammen. Jeg blir glad for at dere spør meg hvordan jeg har det og at dere spør om jeg vil være med.").

Du kan jo også - hvis du orker - ta litt initiativ fremover til å finne på ting sammen med søsknene dine. Det trenger ikke være store ting, men noe som viser at du ønsker kontakt. Gå en tur, kjøpe en is, lage mat sammen, spille et spill, se en serie, osv. Tenk etter hva dere har hatt glede av sammen tidligere og hent gjerne frem disse ideene på nytt.

Spør også søsknene dine hva de tenker om forholdet deres og om det er noe du kan gjøre for at det skal bli lettere for dem å inkludere deg. Det er ikke sikkert de vet at du ønsker å bli inkludert, hvis du har kjent deg utestengt og dermed begynt å trekke deg litt vekk.

Hvis ikke noe av dette hjelper så tenker jeg at det beste du kan gjøre er å "snu deg" mot de andre menneskene du har i livet ditt som aksepterer deg for den du er og som har mer like interesser som deg. Hvis du kjenner at du får positive følelser og mer aksept blant andre utenfor familien din så er det viktig at du bruker tiden din mest med dem. I den alderen du er i nå så er det naturlig å begynne å skape seg et liv utenfor familien og et godt nettverk av venner kan være like verdifullt som familie for mange.

Husk, at å føle seg annerledes enn familien kan også være en styrke senere i livet. Når du utvikler din egen personlighet og står for egne meninger, kan ensomhetsfølelsen bli gjort om til en styrke og en uavhengighet fra andre. Å tørre å være den du er, selv om det innebærer å skille deg ut fra familien din, vil på sikt bidra til at du blir trygg på deg selv og det du ønsker å få ut av livet.

Jeg håper dette ga deg noen svar og innspill til hva du kan gjøre. Under svaret mitt har jeg lagt ved to artikler: en om søskenkrangel og en om det å snakke med foreldre om vanskelige ting. Tipsene derfra kan du også bruke i samtale med søsken. Jeg håper du blir hørt av søsknene dine om du forsøker å snakke med en eller begge på nytt. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no