Føler meg utestengt av søsken og søskenbarn. Jente 19

Hei!

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Utestengelse er alltid vondt og når det skjer i ens egen familie kan det føles ekstra sårt. Det er leit at verken søsknene dine eller søskenbarnet ditt klarer å inkludere deg.

Når dere alle er fra 19 år og oppover, bør jo samværet Kkunne inkludere dere alle. Man er jo i samme familie og man kan ha masse glede av hverandre selv om man har ulik alder eller ulike interesser. Jeg tenker at dere kunne hatt glede av å f.eks snakke sammen om alle minnene og erfaringene dere har fra å vokse opp i den samme familien.

Ofte, ser vi at et søsken som føler seg litt på utsiden kan prøve å tilpasse seg, slik at man blir mer lik de andre i familien. Men så ender de opp med å føle seg både falske og ubehagelige fordi de "mister" seg selv litt. Jeg vet ikke om du har følt på dette? I så fall vil jeg si til deg at jeg syns du skal fortsette å være deg selv slik du liker å være. Det vil du tjene på i lengden!

Du forteller at du forsøkte å si ifra til søskenbarnet ditt etter den konserten, men så ble det litt kleint. Jeg håper du ikke har mistet motet helt, og er villig til å gi det en ny sjanse. Det er ikke sikkert at søskenbarnet ditt oppfattet det kleint på den samme måten som deg. Eller at hun har oppfattet at du savner kontakt. Kanskje blir hun glad for at du er ærlig og sier hva du savner?

Du trenger ikke referere til det med konsertbillettene nødvendigvis, du kan bare si at du syns det hadde vært hyggelig å få være mer med når de andre tre er sammen. Si at du liker henne godt.

Du kan f.eks si: "jeg savner at vi alle fire har mer kontakt og at vi finner på ting sammen. Jeg liker å være sammen med dere og selv om vi har forskjellige interesser så tror jeg vi kan ha det fint sammen. Jeg blir glad for at dere spør meg om jeg vil være med.").

Du kan jo også - hvis du vil/orker - være den som tar initiativet til å finne på ting sammen med dine søsken og søskenbarn. Det trenger ikke være store ting, men noe som viser at du ønsker kontakt. Gå en tur, kjøpe en is, lage mat sammen, spille et spill, se en serie, se på gamle album, osv. Tenk etter hva dere har hatt glede av sammen tidligere og hent gjerne frem disse ideene på nytt.

Hvis ikke noe av dette hjelper så tenker jeg at det beste du kan gjøre er å "snu deg" mot de andre menneskene du har i livet ditt som aksepterer deg for den du er og som har mer like interesser som deg. Hvis du kjenner at du får positive følelser og mer aksept blant andre utenfor familien din så er det viktig at du bruker tiden din mest med dem. I den alderen du er i nå så er det naturlig å begynne å skape seg et liv utenfor familien og et godt nettverk av venner kan være like verdifullt som familie for mange.

Jeg håper dette ga deg noen svar og innspill til hva du kan gjøre. Under svaret mitt har jeg lagt ved to artikler: en om søskenkrangel og en om det å snakke med foreldre om vanskelige ting. Tipsene derfra kan du også bruke i samtale med søsken eller søskenbarn. Jeg håper du blir hørt om du forsøker å snakke med en av dem eller alle tre. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no