Føler meg utestengt av småsøsken!
Jente, 13
Familien min er 5 stykker, mamma, pappa, broren min, søsteren min og meg og jeg er tre år eldre enn broren min og tre år eldre enn søsteren min og jeg pleide og leke kjempe mye med broren min helt søsteren min ble ca 3-4 år og da sluttet han og være med meg og var bare med søsteren min. De deler rom og leker alltid sammen men jeg får aldri være med og spille tv spill eller tegne eller noe fordi «det bare er for to» f.eks. en gang jeg brukte en ball de hadde tenkt til og bruke i leken sin sa de at måtte få den så sa jeg at hvis de skulle få den kunne jeg være med i leken så sa søsteren min «bare gi henne balle hvis ikke så må HUN være med» og uansett hvor hardt jeg prøver og være grei og f.eks. lage en fin familie kveld ender det ALLTID opp med at de krangler og mamma og pappa må gå og legge dem så jeg blir alene hva skal jeg gjøre
Svar
Hei,
Jeg skjønner at det føles vondt å bli utestengt av søsknene dine. Utestengelse er alltid vondt og når det skjer i ens egen familie kan det føles ekstra sårt.
Jeg tenker at det er lurt å forsøke å si ifra. Er det en av de to søsknene dine det er lettere å snakke med enn den andre? Start med den det er lettest å snakke med. Finn et tidspunkt det er rolig, det er god tid og det ikke er krangling fra før av. Og så sier du at du har noe du vil snakke om som er litt vanskelig for deg. Be søsknene dine lytte til deg først, uten å avbryte. Da får du litt ro til å si det du vil si.
samtalen er det lurt å fokusere på det du vil fremfor det du ikke vil. For snakker du bare om problemet og hva du syns de gjør feil (f.eks si: "dere bare utestenger meg! slutt å utestenge meg!") så kan de føle seg anklaget og få behov for å forsvare seg. Da blir det gjerne bare mer krangling og utestenging. Det er mye bedre å snakke om det du savner (f.eks si: "jeg savner at vi søsknene har mer kontakt og at vi finner på ting sammen. Jeg liker å være sammen med dere og selv om vi har forskjellige interesser så tror jeg vi kan ha det fint sammen. Jeg blir glad for at dere spør meg hvordan jeg har det og at dere spør om jeg vil være med.").
Du kan jo også - hvis du orker - ta litt initiativ fremover til å finne på ting sammen med søsknene dine. Det trenger ikke være store ting, men noe som viser at du ønsker kontakt. Gå en tur, kjøpe en is, lage mat sammen, spille et spill, se en serie, osv. Tenk etter hva dere har hatt glede av sammen tidligere og hent gjerne frem disse ideene på nytt.
Spør også søsknene dine hva de tenker om forholdet deres og om det er noe du kan gjøre for at det skal bli lettere for dem å inkludere deg. Det er ikke sikkert de vet at du ønsker å bli inkludert.
Hvis ikke noe av dette hjelper så tenker jeg at det beste du kan gjøre er å "snu deg" mot de andre menneskene du har i livet ditt som aksepterer deg for den du er og som har mer like interesser som deg. Hvis du kjenner at du får positive følelser og mer aksept blant andre utenfor familien din så er det viktig at du bruker tiden din mest med dem. I den alderen du er i nå så er det naturlig å begynne å skape seg et liv utenfor familien og et godt nettverk av venner kan være like verdifullt som familie for mange.
Jeg håper dette ga deg noen svar og innspill til hva du kan gjøre. Under svaret mitt har jeg lagt ved to artikler: en om søskenkrangel og en om det å snakke med foreldre om vanskelige ting. Tipsene derfra kan du også bruke i samtale med søsken.
Vennlig hilsen
Helsesykepleier
Besvart: 26.1.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



